Fra Penzance til La Coruna - Biscaya tilbakelagt

Rapport fra Siri Helle

Penzance - Camaret / den engelske kanal. Søndag - mandag 11. - 12. juli

Endelig var det vår tur! Veldig hyggelig velkomst av skipper Tore, skipperinne Bente, gastene Nina og Hans Jørgen og avtroppende Eivind S. Vi ordnet oss på plass i forpiggen, sorterte land- og båtsko og fant frem ullagene for nattseilasen. Nå var det bare å vente på high tide og at havnevakten skulle åpne tidevannsslusen ut av havnebassenget så vi kunne komme avgårde. Imens ble wiren til rullegenoaen justert, proviant innkjøpt og en deilig middag inntatt.

Endelig dukket han opp og ny besetning stakk ut kursen syd sydøst over kanalen fra Penzance mot Bretagne. Noen opplevde måneoppgang, andre soloppgang, alle få kryssende båter, veldig lite vind og motorlyd før vi på litt mindre enn et døgn ankom Frankrike.

Camaret. Mandag kveld 12. juli

Ankomst Camaret, en hyggelig liten by nær Brest nord vest i Frankrike. Vår nabobåt, en jevnstor Beneteau viste seg å være en velvalgt nabo. Tore og Hans Jørgen konverserte muntert tre spanjoler på spansk, fikk gode råd om hyggelige havner og til slutt to flotte ferske tunfisk de hadde fanget på 46 grader nord et par dager før. Vi sløyet, filiterte og hadde et minnerikt og luksuriøst måltid. Salud, amor y pesetas y tiempo para ganarlos – Helse, kjærlighet og penger og tid til å nyte det. Skål for spanjolene fra Navarra.

Camaret.  Tirsdag – onsdag 13. - 14. juli

Dag to gikk med til besøk av reparatør som blant annet rettet opp generatorer for å unngå hyppige vifteremsbrudd og byttet startbatterier som viste seg ikke å lade. Litt tid tok det, men dette neset viste seg å være flott for turgåing. Vi vandret langs kysten, så et gammelt festningsverk og et lite, men rikholdig marinemuseum om 2. verdenskrig. Kaffelatten og crepene i byen var heller ikke verst. Men endelig var vi klare og takket for oss før mørket falt helt på onsdag kveld.

Biskaya. Onsdag kveld – lørdag morgen 14. - 16. juli

Bente hadde som vanlig tryllet fram et nydelig treretters gourmetmåltid som vi nøt på "langbord" i cockpiten. Stille natt med vakker soloppgang om morgenen. Vi kjørte tre ulike vaktlag med 3-timers skift gjennom de tre nettene i løpet av turen slik at alle fikk mulighet til å bli bedre kjent med hverandre.

Ved 12-tiden den første morgenen samlet vi oss til frokost i cockpiten med skipperfruens nybakte rundstykker. Tore og Bente hadde hatt selskap av tre delfiner på sin nattvakt i fantastisk morild, og vi andre var umiddelbart litt misunnelige, men det gikk raskt over. Torsdagen utviklet seg snart til en skikkelig havsafari. Havet lå flatt med speilblank flate i strålende sol. To store sorte hvaler dukket plutselig opp ved siden av oss med tunge kropper og en finne stikkende opp på den bakre delen. Som ubåter duvet de opp og ned i vannet og blåste ut høye vannskyer for å gjøre showet fullkomment. Noen mindre delfingrupper kom til syne innimellom. Men et par timer senere nærmet det seg en stor gruppe på ca 40-50 delfiner fra siden. De lekte seg rundt og under båten i et kvarters tid. Det ble tatt masse bilder og litt video. ”Jeg føler meg akkurat som en treåring” jublet Nina fra pullpiten der hun knipset i vei nærmere hundre bilder. Andre aktiviteter som ble registrert i løpet av dagen var fremfor alt lesing. Litt fisking med stang og harpe forsøkte vi oss også på. Ingen fisk, men etter hvert dukket det opp en svart finne som skled rolig gjennom vannet. Vi konkluderte hai - med stor sikkerhet! Da vi etter en stund skulle trekke snøret var kroker og søkke forsvunnet. Vi regner med at det var haien som hadde forsynt seg og var glad for at vi valgte et snøre med bruddstyrke på 16,9 kg slik at pushpiten, som det var bundet i, fortsatt står. Oppsummeringen av dagen var storveis, safarien hadde inneholdt ”alt” vi kunne ønske av opplevelser på en ellers særdeles rolig dag mht. vind.

Påfølgende dag ble på mange måter totalt forskjellig - gråvær og etter hvert mye vind. Etter en rolig morgen kunne vi slå av motoren kl 11 og seilte deretter i god vind inn i natten. Måltidene i cockpiten ble litt mer utfordrende med skråstilt dørk og benker, men det gikk greit med maten på fanget også. Menyen stadig like upåklagelig; innledet med en tapas og avsluttet med dessert.

Etter hvert som vinden økte til 25-30 knop, måtte vi til slutt reve og endte opp med to rev på storseilet og redusert genova før vi gikk inn i natten. AIS’en var til fantastisk hjelp. Mange båter var det ikke, men en stor trygghet å vite hva vi dog så; type båt, fart og om vi var på kollisjonskurs. Da vi nærmet oss La Coruna mot slutten av første nattskift måtte vi slå for første gang. Slepelinjen viser litt krokete kurs forårsaket av en nybegynner på ratt, men vi kom oss igjen på stø kurs. Vinden ble etter hvert rett forfra og da den avtok i styrke, endte vi opp med å slå på motoren for å komme i land før det ble alt for langt ut på dagen.

Etter tre netter og to dager over Biscaya var vi velframme i La Coruna på nordvestkysten av Spania. Noen av oss hadde på forhånd litt sommerfugler i magen på dette med Biskaya, men krysningen gikk veldig mye greiere enn det vi mindre havrutinerte hadde innstilt oss på.

La Coruna. Lørdag 16. juli

Vel i havn slappet vi av et par timer. Siste nattevaktslag fikk litt søvn, vi fikki besøk av en av Tores forretningsforbindelser, før vi samlet oss til brunch i byen og tok toget til Santiago de Compostela. Vakre bygater, plasser og den store katedralen som for mange er målet for en 11 uker lang pilegrimsvandring langs den spanske nordkysten.

Vel tilbake i La Coruna fikk vi oppleve dagens fiesta der Carmen, iført regncape men uten sydvest, ble ført ut av katedralen og rundt i gatene, i en prosesjon med sang og musikk.

Av de mer jordiske opplevelsene står en oppdagelsesferd i supermercadoen, der vår ”spanjol” Hans Jørgen loset oss i gjennom og sikret at vi fikk med oss de beste spanske råvarer. Han tok rollen som dagens kokk og tryllet frem en fortreffelig forrett med Queso fresco og Membrillo og fortsatte med en herlig løvtynn biff.

Vi har skålt for et godt og hyggelig samarbeid på overfarten, har krysset av Biscaya på merittlisten og er klar for nye hav og utfordringer i morgen tidlig klokken sju.

Finisterre / La Coruna – Muros. Søndag 17. juli

I dag søndag har vi seilt langs et vakkert landskap med flotte fyr og hundrevis av vindmøller. Det har løyet noe etter en morgen med stor sjø og to rev. Vi feier nå av gårde i seks sju knop. Vi har akkurat markert en Cabo Finisterre-passering med et ørlite glass. Tre timer til havn – i Muros. 

 

Fra Kanaløy til Finisterre - Biscaya tilakelagt

Rapport fra Siri Helle:

Penzance - Camaret / den engelske kanal. Søndag - mandag 11. - 12. juli

Endelig var det vår tur! Veldig hyggelig velkomst av skipper Tore, skipperinne Bente, gastene Nina og Hans Jørgen og avtroppende Eivind S. Vi ordnet oss på plass i forpiggen, sorterte land- og båtsko og fant frem ullagene for nattseilasen. Nå var det bare å vente på high tide og at havnevakten skulle åpne tidevannsslusen ut av havnebassenget så vi kunne komme avgårde. Imens ble wiren til rullegenoaen justert, proviant innkjøpt og en deilig middag inntatt.

Endelig dukket han opp og ny besetning stakk ut kursen syd sydøst over kanalen fra Penzance mot Bretagne. Noen opplevde måneoppgang, andre soloppgang, alle få kryssende båter, veldig lite vind og motorlyd før vi på litt mindre enn et døgn ankom Frankrike.

 

Camaret. Mandag kveld 12. juli

Ankomst Camaret, en hyggelig liten by nær Brest nord vest i Frankrike. Vår nabobåt, en jevnstor Beneteau viste seg å være en velvalgt nabo. Tore og Hans Jørgen konverserte muntert tre spanjoler på spansk, fikk gode råd om hyggelige havner og til slutt to flotte ferske tunfisk de hadde fanget på 46 grader nord et par dager før. Vi sløyet, filiterte og hadde et minnerikt og luksuriøst måltid. Salud, amor y pesetas y tiempo para ganarlos – Helse, kjærlighet og penger og tid til å nyte det. Skål for spanjolene fra Navarra.

Camaret.  Tirsdag – onsdag 13. - 14. juli

Dag to gikk med til besøk av reparatør som blant annet rettet opp generatorer for å unngå hyppige vifteremsbrudd og byttet startbatterier som viste seg ikke å lade. Litt tid tok det, men dette neset viste seg å være flott for turgåing. Vi vandret langs kysten, så et gammelt festningsverk og et lite, men rikholdig marinemuseum om 2. verdenskrig. Kaffelatten og crepene i byen var heller ikke verst. Men endelig var vi klare og takket for oss før mørket falt helt på onsdag kveld.

Biskaya. Onsdag kveld – lørdag morgen 14. - 16. juli

Bente hadde som vanlig tryllet fram et nydelig treretters gourmetmåltid som vi nøt på "langbord" i cockpiten. Stille natt med vakker soloppgang om morgenen. Vi kjørte tre ulike vaktlag med 3-timers skift gjennom de tre nettene i løpet av turen slik at alle fikk mulighet til å bli bedre kjent med hverandre.

Ved 12-tiden den første morgenen samlet vi oss til frokost i cockpiten med skipperfruens nybakte rundstykker. Tore og Bente hadde hatt selskap av tre delfiner på sin nattvakt i fantastisk morild, og vi andre var umiddelbart litt misunnelige, men det gikk raskt over. Torsdagen utviklet seg snart til en skikkelig havsafari. Havet lå flatt med speilblank flate i strålende sol. To store sorte hvaler dukket plutselig opp ved siden av oss med tunge kropper og en finne stikkende opp på den bakre delen. Som ubåter duvet de opp og ned i vannet og blåste ut høye vannskyer for å gjøre showet fullkomment. Noen mindre delfingrupper kom til syne innimellom. Men et par timer senere nærmet det seg en stor gruppe på ca 40-50 delfiner fra siden. De lekte seg rundt og under båten i et kvarters tid. Det ble tatt masse bilder og litt video. ”Jeg føler meg akkurat som en treåring” jublet Nina fra pullpiten der hun knipset i vei nærmere hundre bilder. Andre aktiviteter som ble registrert i løpet av dagen var fremfor alt lesing. Litt fisking med stang og harpe forsøkte vi oss også på. Ingen fisk, men etter hvert dukket det opp en svart finne som skled rolig gjennom vannet. Vi konkluderte hai - med stor sikkerhet! Da vi etter en stund skulle trekke snøret var kroker og søkke forsvunnet. Vi regner med at det var haien som hadde forsynt seg og var glad for at vi valgte et snøre med bruddstyrke på 16,9 kg slik at pushpiten, som det var bundet i, fortsatt står. Oppsummeringen av dagen var storveis, safarien hadde inneholdt ”alt” vi kunne ønske av opplevelser på en ellers særdeles rolig dag mht. vind.

Påfølgende dag ble på mange måter totalt forskjellig - gråvær og etter hvert mye vind. Etter en rolig morgen kunne vi slå av motoren kl 11 og seilte deretter i god vind inn i natten. Måltidene i cockpiten ble litt mer utfordrende med skråstilt dørk og benker, men det gikk greit med maten på fanget også. Menyen stadig like upåklagelig; innledet med en tapas og avsluttet med dessert.

Etter hvert som vinden økte til 25-30 knop, måtte vi til slutt reve og endte opp med to rev på storseilet og redusert genova før vi gikk inn i natten. AIS’en var til fantastisk hjelp. Mange båter var det ikke, men en stor trygghet å vite hva vi dog så; type båt, fart og om vi var på kollisjonskurs. Da vi nærmet oss La Coruna mot slutten av første nattskift måtte vi slå for første gang. Slepelinjen viser litt krokete kurs forårsaket av en nybegynner på ratt, men vi kom oss igjen på stø kurs. Vinden ble etter hvert rett forfra og da den avtok i styrke, endte vi opp med å slå på motoren for å komme i land før det ble alt for langt ut på dagen.

Etter tre netter og to dager over Biscaya var vi velframme i La Coruna på nordvestkysten av Spania. Noen av oss hadde på forhånd litt sommerfugler i magen på dette med Biskaya, men krysningen gikk veldig mye greiere enn det vi mindre havrutinerte hadde innstilt oss på.

La Coruna. Lørdag 16. juli

Vel i havn slappet vi av et par timer. Siste nattevaktslag fikk litt søvn, vi fikki besøk av en av Tores forretningsforbindelser, før vi samlet oss til brunch i byen og tok toget til Santiago de Compostela. Vakre bygater, plasser og den store katedralen som for mange er målet for en 11 uker lang pilegrimsvandring langs den spanske nordkysten.

Vel tilbake i La Coruna fikk vi oppleve dagens fiesta der Carmen, iført regncape men uten sydvest, ble ført ut av katedralen og rundt i gatene, i en prosesjon med sang og musikk.

Av de mer jordiske opplevelsene står en oppdagelsesferd i supermercadoen, der vår ”spanjol” Hans Jørgen loset oss i gjennom og sikret at vi fikk med oss de beste spanske råvarer. Han tok rollen som dagens kokk og tryllet frem en fortreffelig forrett med Queso fresco og Membrillo og fortsatte med en herlig løvtynn biff.

Vi har skålt for et godt og hyggelig samarbeid på overfarten, har krysset av Biscaya på merittlisten og er klar for nye hav og utfordringer i morgen tidlig klokken sju.

Finisterre / La Coruna – Muros. Søndag 17. juli

I dag søndag har vi seilt langs et vakkert landskap med flotte fyr og hundrevis av vindmøller. Det har løyet noe etter en morgen med stor sjø og to rev. Vi feier nå av gårde i seks sju knop. Vi har akkurat markert en Cabo Finisterre-passering med et ørlite glass. Tre timer til havn – i Muros.

Anne Mari i Frankrike

ANNE MARI holder farten sørover og er nå kommet til Camaret som ligger
rett utenfor Brest og er lett tilgjengelig fra kanalen.  Min siste rapport
er kanskje ikke mottatt, men vi hqdde en flott seilas fra Milford Haven
til Padstow som var eneste våthavn før Lands end.  Det var en idyllisk
liten by, velstelt og vakker og helt turistbasert.  Vi gikk på ny ut ved
midnatt på høyvann og gunstig strøm og kom frem til Penzance på kvelden
med full genoa som igjen hadde fått wiren trukket ut av rullen.  Penzance
er en ganske sliten by med kraftig maritimt innslag med sjørørverskuter
og vrak som ildsjeler prøver å restaurere.

Vi fikk mannskapskifte med Kari og overfordekksgast Baard samt Eivind som
efter tre ukers trofast hjelp mønstret av.  Ombord kom Siri og Kikkan og
Bentes eldste og yngste Hans Jorgen og Nina.  Vi fikk en 21 timers tur for
motor i flau nordavind over kanalen og kan bare fullrose AISen som gjorde
håndtering av alle kryssende store skip til en datalek.

Her i Camaret benytter vi tiden til å få helt orden på generatorene,
ladning og remmene.  Generelt kan sies at mange av de forbedringene vi
har gjort har ført til problemer som vi ikke fikk luket bort p g a
tidspress foer avreise.  Ingen av dem har forsinket oss eller påvirket
humøret; bare gitt utfordringer.  Men litt oppgitt blir vi over slurv og
dårlig utfoert arbeide fra mange av våre leverandører.

Neste mål er La Coruna på fredag regner vi med.

Tore

Nærmer oss Lands End

Efter å ha kjempet endel i motstrøm til Milford Haven fikk vi torsdag en fantastisk dag med stø styrke 5 fra SV hele dagen.  Vi seilt rett syd med et lite stikk i skjøtet og kom til Padstow 82 n.m. på 13 timer.
Padstow er den eneste tørre havnen på kysten mot Land's end.  Veldig sjarmerende liten havn og mye turister, men absolutt anbefalelsesverdig.

Satser på å dra videre inatt og runde Lands End og komme til Pendanze/Newlyn imorgen.  Alt dreier seg om å treffe tidevann og riktig strøm.

Skipper sliter litt med ryggen og fastslår at både legebesøk og medisiner er helt gratis for en tilreisende nordamnn i England!

Saltvann i vanntank og løs mastekrave får ellers tiden til å gå i land.

Tore

Anne Mari i Irskesjøen

Efter Dublin seilte vi fem til Arklow, en liten havn 30 mil syd for Dublin. Ikke mye å by på, men lokale puber er alltid hyggelige og berikende, med opplevelser og møter med lokalbefolkningen.  Vikingene anla visstnok stedet, nå flytter irene til USA og Australia, mens østeuropeere vandrer inn.

Tirsdag stakk vi mot manges råd ut paa en 90 nm lang overfart til Wales og kom inn 0400 onsdag til Milford Haven, som er en stor oljehavn, men marinaen i den gamle havnen er hyggelig.  Om noen mistet appetitten under overfarten i styrke 6 bidevind hele veien, saa kom den fort tilbake over den lokale Magic Breakfast med tre speilegg, tre poelser, bacon, blodpudding, tomater og God knows what not.  Har nå melding SV styrke 6-7 imot og få havner å gå ttil der det ikke er dryberthing, dvs. stående på bunn ved
lavvann og det gjør vi ikke!

Alt og alle fungerer fint ombord!
Tore

Anne Mari underveis

Kari Tobiasson har tatt dette bildet idag, 5. juni, av et fornøyd mannskap, fv. Bård T, Bente K, Tore B-H og Eivind S.

På vei mot sommeren

Bildene over viser ovenfra skipper Svenning som etter lange dager med forberedelser endelig er nesten klar til å sende skuta avgårde. Tuppi med co-skipper Tore i korrekt Fønix antrekk, NRK TV som er på plass, Bente S som skal på sitt livs seiltur når høsten faller på her hjemme, og endelig den tallrike avskjedskomiteen, de fleste av dem klare for å bli med på en eller flere etapper på Antarktis-turen.

21. juni
Efter en svært hyggelig sammenkomst lørdag kl. 10-11 med minst minst 25 personer i Langviken med kaffe, musserende og nydlige medbragte kaker kom Eivind og Tore seg avgårde til avtalt tid (mirakel) og med Bente og Svenning som følge til Son.  Det ble mekket og sunget og Sonya kom på og det ble en fin nattseilas til Lyngør for de tre.

Der kom Christina og Emil ombord, begge atlanterhavsfarere.  Det ble en fin avskjed med slekt og venner og matgave fra Kari og Ronnie (fettpølse, vikingmeld og skipperlakris bl.a) kom vi fem
til Kristiansand søndag og fikset en del ting der.  Fikk testet nye dieseltanksystemet og dro fullbunkret ut i 12 sek m vestlig vind med 2 rev og kutterfokken.  Allerede ved Flekkerøy løsnet rullerevwiren så genoaen blåste seg ut men vi fikk ordnet alt efter en del strabaser, men uten skader.

Motret så til Skjernø hvor vi nå, tirsdag morgen, starter overfarten med litt mindre vind imot, men den skal dreie nordlig og siden østlig efter hvert.

Fin stemning ombord med Christina og Sonya som varter opp tar i et tak til rors og på dekk.  Emil og Eivind iherdige med å ordne opp med tanker og mekking.  Emil er rå på data og det passer skipperen godt.

26. juni
ANNE Mari kom vel frem til Inverness 24.6 kl 1430. Under tre døgn fra Lindesnes med vinder fra alle kanter og alt fra havblikk til liten kuling. Alt gikk fint og det ble en stor kveld på Hootenanny hvor flere av mannskapet viste de lokale hvordan skotsk dans virkelig skal danses.

Niese Christina og fillenevø Emil fløy hjem lørdag og vi tre gjenværende har ligget et døgn i Fort Augustus som er midt i Caledoniakanalen. Anne L og Bente K kommer ombord søndag kveld og så bærer det ut på havet igjen. Sliter litt med kartprogammet, ellers fungerer alt veldig bra.

4. juli
ANNE MARI har kommet seg vel gjennomåde Caledonia og Crinan Canal. Den siste var et meget sjarmerende bekjentskap, bare 15 km, trang og grunn og vi skrapet bunn flere steder.  Selvbetjente sluseporter ga betydelig formøking for oss alle og teknikken ble imponerende.

Vi klarte ikke kanalen på en dag og har kjørt et par nydelige nattseilaser for å holde skjemaet og har hatt mange dager med perfekt vind.

Isle of Man og hovedstaden Douglas var hyggelig bekjentskap og Anne L, Bente K, Sonya B-H
og Eivind S fikk en artig sightseeing med med både tog, buss og trikk og verdens største vannhjul.  Skipper Tore sorterte ut noen remproblemer med proffesjonell hjelp.

Lørdag kom vi til Howth Marina i Dublins nordlige utkant.  Flott og hyggelig anlegg med et yrende regatta- og klubbmiljo. Var inne i Dublin så fort i et masete folkeliv og bråkete trafikk.  Deilig å komme ombord igjen!

Sondag 2/7 fløy Anne L og Sonya B-H hjem og vi fikk ombord Kari og Baard Tobiasson.  En liten kveldsseilas førte oss til Dun Laoghaire rett syd for Dublin.  Irlands største (og dyreste?) marina.  Drar nå over til Wales i et vær som begynner å ligne på sommer.