Rundet Kapp Horn idag

På vei mot Kapp Horn

Anne Mari kastet loss igår ettermiddag og satte kurs mot Kapp Horn etter å ha anslått fredag-søndag til å inneholde et passende vær-vindu for å passere den beryktede klippen der de to verdenshavene, Stillehavet og Atlanterhavet møtes.

De enorme vannmassene som presses gjennom den vel 500 nm brede Drakes Passage (http://en.wikipedia.org/wiki/Drake_Passage) mellom det sørligste punktet av Sør Amerika og Antarktikhalvøya, og det faktum at dette er jordens mest forblåste havområde, gjør Kapp Horn til et attraktivt mål for langturseilere med sans for det ekstreme.

Anne Mari har allerede vært rundt Kapp Horn en gang på denne turen, søndag 26. november, under Henrik Torgersens kommando.

Posisjonen er tatt kl 0628 idag norsk tid

Kystseilas ved Ildlandet (Tierra del Fuego)

Vi har hatt noen nydelige dager i Ushuaia og efter sedvanlig mekking og forberedelser med Carl Arthur som innkjøper av denne verdens gode matvarer kastet vi loss mandag  i en kraftig VSV vind.  Det ble en flott seilas med efterhvert litt skiftende og løyende vind.  Passerte kolonier med pingviner og nød de flotte fjellkjedene med snedekte topper på begge sider.

Vi ankom Puerto Harberton kl 2030, en fin havn med et gammelt gårdsbruk med utviklet turisme, museum, pingvinturer med RIB etc.

Vi regner med å seile tilbake mot Puerto Williams i Chile ikveld (tirsdag) og det ser ut som vi får et værvindu for å runde Kapp Horn fredag-søndag.

Tore

På vei mot Hornet

Anne Mari forlot basen i Ushuaia igår ettermiddag og har nå satt kursen østover i Beagle kanalen mot Kapp Horn. Været endrer seg raskt i dette området og det er ikke mulig å si om man allerede på dette første forsøket lykkes i å komme rundt det beryktede Kapp Horn.

Det er vært endel mekking på båten før det var mulig å kaste fortøyningene og mens Svenning og Tore har jobbet ombord, har Paal, Eivind og Carl Arthur tatt bena fatt i nasjonalparken.

Fint vær i Ushaia med 15 gradser pluss på dagtid. Sommer på den sørlige halvkule.

Må gi opp Antarktis-turen

Knut Frederik Horn ble søndag ettermiddag operert på Diakonhjemmet etter at han tidligere på dagen hadde glidd på isen og fått en alvorlig muskelbrist i låret. Nå følger tre-fire dagers sykehusopphold etterfult av seks uker med strakt ben. Dermed går Antarktis-turen med Anne Mari fløyten.

Stor skuffelse for unge Horn som hadde gledet seg sterkt til denne turen.

findmespot

Her kan du følge Anne Maris posisjon

http://share.findmespot.com/shared/faces/viewspots.jsp?glId=0ou62KctFqGOmLK2rJOLXgeZ0l1pzmaNB

Svenning og Tore overtar

Vi reiste fra Puerto Williams til Ushuaia, ca. 25 mil, tirsdag 29. November. Fant en fin plass på yacht-klubben Alfasim. Hadde vi utsatt dette en dag, er det tvilsomt om vi hadde rukket frem som planlagt.

De første to døgnene her blåste det bokstavelig talt høy og hatter, og vi måtte passe oss for ikke å blåse av brygga. Henrik, Knut Ole og Dag installerte seg på hotell på onsdag, mens Knut passet på båten. Jo returnerte til Buenos Aires.

På torsdag shinet vi opp båten slik at den var ren og prydelig til Svennings og Tores ankomst. De ankom i 21-tiden og vi hadde en lapskaus av Knuts beste merke samt noen Malbec før vi tok en tur opp i byen.

I løpet av fredagen fikk vi reparert noen skader og skaffet tauverk som hadde blitt slått overbord i uværet samt gjort noen mindre justeringer etter redernes ønske. Spesielt var det bra å få løst problemet med vannlås i gråvannet i fremre bad.

Tilbragte ettermiddagen på i sjøfartsmuseet og det historiske museet. Museene, som ligger i et gammelt fengsel er vel verdt et besøk. Våre polarhelter har fått god dekning.

Så langt, etter at Svenning og Tore ankom, har været vist seg nesten uvirkelig stille og vakkert, men det varer neppe lenge. Ushuaia ligger i et naturskjønt område mot Beagle-kanalen og omkranset flotte snødekte fjell. Den er rimelig turistifisert, men har sin definitive sjarm.

Nå, lørdag, forbereder vi avreisen til Buenos Aires og avslutningen av vårt 4-5 ukers eventyr med vakre Anne Mari.

For denne reisen på over 1500 nautiske mil har vært et eventyr. Livet i grenseskiktet mellom havet, vinden og alle de enestående menneskene vi har truffet er noe vi vil ha med oss i minnet.

Vi føler oss rett og slett priviligerte og er enormt takknemmelige for det prosjektet Svenning og Tore har tatt oss med på.

Dag Kleivan