mandag 28. mai 2012
Hvor er Anne Mari?
Her er Anne Mari: http://www.findmespot.com/mylocation/?id=82ZFT/16.56919N/24.35983W
søndag 27. mai 2012
PRAIA - BRAVA
Vi forlot Praia fredag morgen i stille vind, mye motring, men så kom frisk
bris fra nordost og vi skuffet unna i 7-8 knops fart.
Eneste havn påvulkanøen Fogo er Vale de Cavaleiros med skikkelig molo.
Men skuffelsen var stor da vi kom innenfor. Det lå to mudringsfartøy og
et kranfartøy og det var stor anleggsvirksomhet på kaiene. Vi ofret besøket til
vulkankrateretogi snudde med en gang. Vi hadde heldigvis tid til å rekke havnen
Forno på østsiden av Brava før mørket, bare 10 nm vestover i en forrykende slør.
Furno er en nydelig naturhavn med fergeanløp og 800 innbyggere og en bebyggelse
om klatrer oppover dalsiden. Det var mer ordentlig her enn på Santiago som bød på
veldig mange uferdige eller fallferdige hus.
Brava er den sydvestligste og minste av de bebodde øene med ca. 8000 innbyggere.
En tur på lasteplanet fire kilometer opp de bratte bakkene til hovedbyen Nova Sintra
var helt spektakulær og et livlig møte med lokalbefolkning som skulle selge sine varer.
Nove Sintra var den peneste byen vi har sett, med flott anlagt hovedgate med
beplanning i midten og god standard på de fleste husene. Byen lå helt oppunder
skydekket i fjellene. Fuktigheten gjør det mulig å dyrke langt mer enn vanlig på
Kapp Verde og det forklarer øens popularitet og økonomi.
Folk et vennlige, har godt humør og er lett å komme i kontakt med, og vi trives.
Nå går turen nordover til Mindelo eller Sao Nicolau, og det betyr nattseilas.
Hilsen oss tre ved
Tore
bris fra nordost og vi skuffet unna i 7-8 knops fart.
Eneste havn påvulkanøen Fogo er Vale de Cavaleiros med skikkelig molo.
Men skuffelsen var stor da vi kom innenfor. Det lå to mudringsfartøy og
et kranfartøy og det var stor anleggsvirksomhet på kaiene. Vi ofret besøket til
vulkankrateretogi snudde med en gang. Vi hadde heldigvis tid til å rekke havnen
Forno på østsiden av Brava før mørket, bare 10 nm vestover i en forrykende slør.
Furno er en nydelig naturhavn med fergeanløp og 800 innbyggere og en bebyggelse
om klatrer oppover dalsiden. Det var mer ordentlig her enn på Santiago som bød på
veldig mange uferdige eller fallferdige hus.
Brava er den sydvestligste og minste av de bebodde øene med ca. 8000 innbyggere.
En tur på lasteplanet fire kilometer opp de bratte bakkene til hovedbyen Nova Sintra
var helt spektakulær og et livlig møte med lokalbefolkning som skulle selge sine varer.
Nove Sintra var den peneste byen vi har sett, med flott anlagt hovedgate med
beplanning i midten og god standard på de fleste husene. Byen lå helt oppunder
skydekket i fjellene. Fuktigheten gjør det mulig å dyrke langt mer enn vanlig på
Kapp Verde og det forklarer øens popularitet og økonomi.
Folk et vennlige, har godt humør og er lett å komme i kontakt med, og vi trives.
Nå går turen nordover til Mindelo eller Sao Nicolau, og det betyr nattseilas.
Hilsen oss tre ved
Tore
torsdag 24. mai 2012
Bilder fra overfarten
Siste kveld i Praia
Torsdag kveld og siste dag i Praia som har vært en positiv overraskelse.
Folk er hyggelige og blide og på markedene er det en farverikdom som hensetter
oss til Afrika. Det er også en verdig ro rundt oss og bilistene stopper for fotgjengere!
Vi er utenfor turistsesongen, men været er behagelig.
Havnen er god i nordøstvinden som råder nå, men det blåser en ørkensand som setter
seg overalt ute. Bading er utlukket i det grumsete vannet. Vi har følte oss sikre ved å ligge ankret rett utenfor havnepolitiet og så har vi betalt karer til å passe jollen, karer som politiet har nikket godkjennende til. Det forhindret ikke en av dem til å drikke seg dritings. Han lå på tvers av jollen og nesten umulig å vekke da vi kom tilbake fra biltur.
Ragnar dro hjem tirsdag kveld. Han har vært en fryd å ha med som habil navigatør
som svingte sekstanten med nøyaktighet innen to nm. og en gang dead on. Og ellers en dyktig seiler. Vi har fulgt tradisjonen med litt mekking hvor Eivind har gode innspill og alt har latt seg fixe med egen hjelp og av og til med konsulentbidrag fra Svenning.
Vi leide bil onsdag og så det meste av øen som virker utrolig skrinn og brunsvidd og tørr
på denne tiden. Men så har det også vært uår her så sent som 1946-48 da titusener
omkom av sult. Nå bugner markedene av frukt og grønnsaker, men vi ser også fattigdom.
Dog ingen tiggere.
Landets inntekter kommer primært fra uhjelp, og hjemsendte penger fra den halvparten
av befolkningen som arbeider utenlands. Fiske og turisme teller også. Det myldrer av skolebarn og utdannelse tas alvorlig.
Imorgen tidlig setter vi kursen for Fogo som er en vulkanø med topp på 2829 m o h.
Vi har nå fått god tid til å kunne besøke flere av øene. Bente fremskynder hjemflyvning
til 2. juni og Bård og Petter G kommer sent 4. juni. Etappen til Kanariøene kan nok bli mer krevende enn vi har beregnet, så vi gir den litt mer tid.
Vi prøvde å sende bilder fra netcafe, men kapasiteten begrenset det til 4-5 fotos.
Kos dere i sommervarmen dere hjemme også!
Tore
Folk er hyggelige og blide og på markedene er det en farverikdom som hensetter
oss til Afrika. Det er også en verdig ro rundt oss og bilistene stopper for fotgjengere!
Vi er utenfor turistsesongen, men været er behagelig.
Havnen er god i nordøstvinden som råder nå, men det blåser en ørkensand som setter
seg overalt ute. Bading er utlukket i det grumsete vannet. Vi har følte oss sikre ved å ligge ankret rett utenfor havnepolitiet og så har vi betalt karer til å passe jollen, karer som politiet har nikket godkjennende til. Det forhindret ikke en av dem til å drikke seg dritings. Han lå på tvers av jollen og nesten umulig å vekke da vi kom tilbake fra biltur.
Ragnar dro hjem tirsdag kveld. Han har vært en fryd å ha med som habil navigatør
som svingte sekstanten med nøyaktighet innen to nm. og en gang dead on. Og ellers en dyktig seiler. Vi har fulgt tradisjonen med litt mekking hvor Eivind har gode innspill og alt har latt seg fixe med egen hjelp og av og til med konsulentbidrag fra Svenning.
Vi leide bil onsdag og så det meste av øen som virker utrolig skrinn og brunsvidd og tørr
på denne tiden. Men så har det også vært uår her så sent som 1946-48 da titusener
omkom av sult. Nå bugner markedene av frukt og grønnsaker, men vi ser også fattigdom.
Dog ingen tiggere.
Landets inntekter kommer primært fra uhjelp, og hjemsendte penger fra den halvparten
av befolkningen som arbeider utenlands. Fiske og turisme teller også. Det myldrer av skolebarn og utdannelse tas alvorlig.
Imorgen tidlig setter vi kursen for Fogo som er en vulkanø med topp på 2829 m o h.
Vi har nå fått god tid til å kunne besøke flere av øene. Bente fremskynder hjemflyvning
til 2. juni og Bård og Petter G kommer sent 4. juni. Etappen til Kanariøene kan nok bli mer krevende enn vi har beregnet, så vi gir den litt mer tid.
Vi prøvde å sende bilder fra netcafe, men kapasiteten begrenset det til 4-5 fotos.
Kos dere i sommervarmen dere hjemme også!
Tore
onsdag 23. mai 2012
Følg Anne Maris posisjon
Pa denne linken kan du følge Anne Maris posisjon:
http://share.findmespot.com/shared/faces/viewspots.jsp?glId=0ou62KctFqGOmLK2rJOLXgeZ0l1pzmaNB
http://share.findmespot.com/shared/faces/viewspots.jsp?glId=0ou62KctFqGOmLK2rJOLXgeZ0l1pzmaNB
mandag 21. mai 2012
Tilbake på Kapp Verde
Transportetappene som bringer Anne Mari stadig nærmere sin hjemmehavn i Oslo er i full gang. Siden mannskapsskifte i Salvador Bahia i slutten av april der Tore overtok etter Svenning har vi lagt et par tusen nautiske mil på loggen. Båten er seilt fra vestsiden av Atlanterhavet til østsiden, og fra syd for ekvator til nord. Distansen tilsvarer omtrent Oslo til Madeira.
Vi ankret 12. mai om ettermiddagen i havnen i Praia på Kapp Verdeøyene etter en fin tur fra den brasilianske utposten Fernando de Noronha. Dette er en litt uvanlig rute å ta for båter på vei fra Syd-Amerika til Europa, vanligvis går de lenger vest for å unngå motvind i passaten, og nyte godt av vestavind lenger nord i Atlanterhavet. Men det er en lang etappe til Azorene, og Tore ville gjerne prøve en ny vei. Vi har stort sett hatt godvær, med noe motstrøm og vesentlig sterkere og mer rotete vind og sjø enn forventet oppunder Kapp Verde. Den bunkrede dieselen ligger urørt i sine kanner og blære på dekk.Vi brukte 10 1/2 døgn på overfarten, halvannet døgn lenger enn sydgående etappe. Det var raskere enn forventet, veddemålet som ble inngått i Recife ble vunnet av undertegnede som trodde 12 døgn og med det var den mest optimistiske.
Siden 17. mai har turen vært litt mer utfordrende enn de første dagene. En liten kuling møtte oss to dager fra Praia, den kom naturligvis rett fra Praias peiling og den var ikke varslet. Det vanskeligste med vinden var hvor slengete den var, med 30 graders dreininger. Det skapte rotete sjø som lager litt utfordringer ombord med store bevegelser. For eksempel er det ikke det enkleste å gjøre sitt fornødne på en do som heller 20 grader og føles mer som utskytningsrampe for trengende seilere enn trygg ramme. Som hele veien har Bente stilt i cockpit med varm mat til middag, i tillegg til to andre måltider i løpet av dagen, og i tillegg til at hun gikk sine egne vakter. Det har bidratt til mannskapets velvære og generelle munterhet, og hun vil nok bli sårt savnet på turen til Kanariøyene.
Vi har imponert sett med på flyvefisk som enslige flygende fisk, og i store stimer som gresshopper. Selv i stor sjø suser de avgårde og spenner fra på en bølgetopp nå og da for å kunne fly hundrevis av meter. Men ikke alle er like flinke å navigere og flere individer ble funnet langt inne i båten! Og hva er det egentlig de flyr fra eller til? Vi har beundret morilden som har ligget igjen som en selvlysende slange i netter med motorkjøring. Delfiner har vært på nattbesøk, og blanke portugisiske krigsskip som ser vakre ut, men er lumske og ikke skal i nærheten av menneskehud, har seilt forbi oss. Vi har badet på 5,000 meters dyp med mange hundre kilometer til nærmeste land. Vi har akket og okket oss over en gnistrende stjernehimmel, men også følt oss ensomme i mørke netter med tett skydekke der det ikke er lett å se hvor himmel slutter og hav begynner, eller noe som helst, egentlig. Og hvordan kan tekniske problemer løse seg selv? Og hvilket geni har tenkt ut vindrorets fantastiske funksjon?
Noen av oss reiser hjem umiddelbart, andre blir noen uker for å utforske de eksotiske Kapp Verde-øyene. Men alle var enige om at det var en fin tur. Og at herrenes ferske skjeggvekst er svært kledelig.
Tusen takk for meg, og for anledningen til å krysse både et stort hav og ekvator!
Ragnar W
Vi ankret 12. mai om ettermiddagen i havnen i Praia på Kapp Verdeøyene etter en fin tur fra den brasilianske utposten Fernando de Noronha. Dette er en litt uvanlig rute å ta for båter på vei fra Syd-Amerika til Europa, vanligvis går de lenger vest for å unngå motvind i passaten, og nyte godt av vestavind lenger nord i Atlanterhavet. Men det er en lang etappe til Azorene, og Tore ville gjerne prøve en ny vei. Vi har stort sett hatt godvær, med noe motstrøm og vesentlig sterkere og mer rotete vind og sjø enn forventet oppunder Kapp Verde. Den bunkrede dieselen ligger urørt i sine kanner og blære på dekk.Vi brukte 10 1/2 døgn på overfarten, halvannet døgn lenger enn sydgående etappe. Det var raskere enn forventet, veddemålet som ble inngått i Recife ble vunnet av undertegnede som trodde 12 døgn og med det var den mest optimistiske.
Siden 17. mai har turen vært litt mer utfordrende enn de første dagene. En liten kuling møtte oss to dager fra Praia, den kom naturligvis rett fra Praias peiling og den var ikke varslet. Det vanskeligste med vinden var hvor slengete den var, med 30 graders dreininger. Det skapte rotete sjø som lager litt utfordringer ombord med store bevegelser. For eksempel er det ikke det enkleste å gjøre sitt fornødne på en do som heller 20 grader og føles mer som utskytningsrampe for trengende seilere enn trygg ramme. Som hele veien har Bente stilt i cockpit med varm mat til middag, i tillegg til to andre måltider i løpet av dagen, og i tillegg til at hun gikk sine egne vakter. Det har bidratt til mannskapets velvære og generelle munterhet, og hun vil nok bli sårt savnet på turen til Kanariøyene.
Vi har imponert sett med på flyvefisk som enslige flygende fisk, og i store stimer som gresshopper. Selv i stor sjø suser de avgårde og spenner fra på en bølgetopp nå og da for å kunne fly hundrevis av meter. Men ikke alle er like flinke å navigere og flere individer ble funnet langt inne i båten! Og hva er det egentlig de flyr fra eller til? Vi har beundret morilden som har ligget igjen som en selvlysende slange i netter med motorkjøring. Delfiner har vært på nattbesøk, og blanke portugisiske krigsskip som ser vakre ut, men er lumske og ikke skal i nærheten av menneskehud, har seilt forbi oss. Vi har badet på 5,000 meters dyp med mange hundre kilometer til nærmeste land. Vi har akket og okket oss over en gnistrende stjernehimmel, men også følt oss ensomme i mørke netter med tett skydekke der det ikke er lett å se hvor himmel slutter og hav begynner, eller noe som helst, egentlig. Og hvordan kan tekniske problemer løse seg selv? Og hvilket geni har tenkt ut vindrorets fantastiske funksjon?
Noen av oss reiser hjem umiddelbart, andre blir noen uker for å utforske de eksotiske Kapp Verde-øyene. Men alle var enige om at det var en fin tur. Og at herrenes ferske skjeggvekst er svært kledelig.
Tusen takk for meg, og for anledningen til å krysse både et stort hav og ekvator!
Ragnar W
torsdag 17. mai 2012
17. mai til havs
Flagget vaier, --- " ja vi elsker" og "hipp, hipp hurra", --- vi feirer også!
Gleder oss over nasjonaldagen på vårt vis, med de kjente ingrediensene så langt vi kan. Forent vispeinnsats ble til eggedosis med rum, nydt til aftenshimmelen. Biff ( takk til forrige mannskap) til middag og forhåpentligvis etterhvert en sjokoladekake. Samtaler om tradisjoner; frokoster, barnetog, møter i byen, studentsangere på universitetsplassen og vennelag. Minner om russetid den gang da, trekkes frem.
Tanker til familie og venner, gratulerer med dagen til alle.
Dagene har sin gode rytme, --- hav og himmel er der vi fester blikket. Følger med på breddegrader og ser at vi nærmer oss målet. Noen sjeldne båter får stor oppmerksomhet. Ser en og annen fugl og beundrer flyvefiskenes glitrrende svev. Stor overraskelse over at to store ( iallfall over 15 cm. ) hadde forvillet seg inn i forpiggen i natt. Bøker på omgang,-- til stor glede.
Mannskapet på Anne Mari nyter dagene !!
Bente
Gleder oss over nasjonaldagen på vårt vis, med de kjente ingrediensene så langt vi kan. Forent vispeinnsats ble til eggedosis med rum, nydt til aftenshimmelen. Biff ( takk til forrige mannskap) til middag og forhåpentligvis etterhvert en sjokoladekake. Samtaler om tradisjoner; frokoster, barnetog, møter i byen, studentsangere på universitetsplassen og vennelag. Minner om russetid den gang da, trekkes frem.
Tanker til familie og venner, gratulerer med dagen til alle.
Dagene har sin gode rytme, --- hav og himmel er der vi fester blikket. Følger med på breddegrader og ser at vi nærmer oss målet. Noen sjeldne båter får stor oppmerksomhet. Ser en og annen fugl og beundrer flyvefiskenes glitrrende svev. Stor overraskelse over at to store ( iallfall over 15 cm. ) hadde forvillet seg inn i forpiggen i natt. Bøker på omgang,-- til stor glede.
Mannskapet på Anne Mari nyter dagene !!
Bente
Abonner på:
Innlegg (Atom)