Tirsdag 19. juni kl 1730 tikket vi inn til Marina Las Palmas.
Overfarten fra El Hierro bød på vekslende vinder i flott vær og vi gikk nær syd for både Gomera og Tenerife og fikk vindsskygge fra dem. Kutter og babystag var rigget til på beste måte. På natten vest for Gran Canari fikk vi vinden imot, men behagelig styrke. På nordsiden i flau vind løsnet drivhjulet på vannpumpen, men vi fikk mekket det sammen og kom fint inn i havn.
Ved effekltivt samarbeid gikk storseil, de to stagene, rullefokkwire og vannpumpen i land på en halvtime, så dette ikke skal forsinke neste lag som kommer på lørdag.
Skadene på rigg og seil viser at ett års intens seilas ikke uventet har slitt på 24 år gamle ANNE MARI. Forøvrig funker alt fint ombord, og til tross for den tøffe starten efter Kapp Verde har komforrtnivået vært bra. Dessverre ble både jollen og en liten spribom skyllet overbord i den perioden. Vindex og VHF-antennen i mastetoppen er likeledes blåst bort.
Captain's dinner på hyggelige Real Club Nautico med en overdådig fiskemiddag ble en fin avslutning på dagen og etappen.
Nå blir det leiebiltur idag, onsdag, og forhåpentligvis et minicruise nedover kysten de neste dager.
Tore
onsdag 20. juni 2012
mandag 18. juni 2012
Kanariturister
Vi har nå hatt to fulle dager på El Hierro og sett oss litt rundt. Efter 8,5 døgn med hard kryss vil nok alle havner fotone seg litt som himmelen, og vi har kost oss i lille Restang med sin 80 m lange
lavasandstrand og kun noen få turister som har balndet seg med de fastboende. Setdet er ellers kjent for hele 10 dykkerskoler. Ellers har det blåst veldig hardt hele tiden her i havnen - opptil 35 knop.
Vi dro til hovedbyen Valverde hvor det ikke skjedde noe men turen dit bragte oss gjennom et variert landskap fra det goldeste lavalandskap til frodige frukthaver, store furuskoger og små vimarker. 1500 m o h.
El Hierro var det vestligste punkt i den kjente verden før Columbus og spanjolene dro sin null-meridian gjennom vestspissen av øen.
Derimot var det ikke sannt at Columbus dro ut herfra, men drosjesjåføren fortalt at da han passerte så den rustrød og gold ut Hierro er gammelspansk for Ferro = jern.
Nå er det mandag morgen og vi stiller østover og kan tydeligvis vente oss all mulig vind da det er store lokale variasjoner og vår gribmelding er for grovmasket.
Tore
lavasandstrand og kun noen få turister som har balndet seg med de fastboende. Setdet er ellers kjent for hele 10 dykkerskoler. Ellers har det blåst veldig hardt hele tiden her i havnen - opptil 35 knop.
Vi dro til hovedbyen Valverde hvor det ikke skjedde noe men turen dit bragte oss gjennom et variert landskap fra det goldeste lavalandskap til frodige frukthaver, store furuskoger og små vimarker. 1500 m o h.
El Hierro var det vestligste punkt i den kjente verden før Columbus og spanjolene dro sin null-meridian gjennom vestspissen av øen.
Derimot var det ikke sannt at Columbus dro ut herfra, men drosjesjåføren fortalt at da han passerte så den rustrød og gold ut Hierro er gammelspansk for Ferro = jern.
Nå er det mandag morgen og vi stiller østover og kan tydeligvis vente oss all mulig vind da det er store lokale variasjoner og vår gribmelding er for grovmasket.
Tore
søndag 17. juni 2012
lørdag 16. juni 2012
Kuling og Kanari
Vi har nå vært et døgn på El Hierro,den sydvestligste lille ø på Kanariøyene med bare 9000 innbyggere. Vi fant ut at å gå inn til Puerto de la Rastinga på sydspissen ville være uten omvei på vårt kryssingstokt. Og kjærkommen pause og tid til å slikke litt sår. Både baby og kutterstag var røket og må sikres bedre og det krever en mann i masten. Forsøk på samme i åpen sjø førte til en vilter rundsleng og mørbanking. Vi kom inn rett før midtnatt i en helt uventet sterk kuling som ga oss mer spenning enn vi trengte! Det ble en forrtøyer (ankerdram + omelett kl 0200).
Slutten av overfarten ble gjort i et mer vestlig løp med mer behagelig sjø, men fremdeles 25-30 knops vind midt imot hele tiden og ganske slitsomt i lengden.
Efter hvert som magene har begynt å fungere har vi gledet oss over alle gode tilbud fra kjøl og frys. Største savn var Cola som også ble første bestilling på land (av noen)! Humør og innsatsvilje har vært på topp blandt det blide mannskap.
Rastinga var tidligere primært fiskehavn, men er nå en liten marinahavn med verksted og slipp. Enorme moloer beskytter havnen, alt med stor EU-støtte. Byen er bygget ut til turisme med utleieliligheter, men alt i beskjeden målestokk. Hyggelige smårestauranter og god mat.
Imorgen litt turisme til hovedbyen Valverde hvor Columbus dro fra på sin andre Amerikatur.
Så er det ny laang kryss til Las Palmas - ca. to døgn regner vi med. Der blir det å ordne opp med rigg og seil så ANNE MARI skal være klar for siste etappe!
Alle hilser til sine kjære.
Tore
Slutten av overfarten ble gjort i et mer vestlig løp med mer behagelig sjø, men fremdeles 25-30 knops vind midt imot hele tiden og ganske slitsomt i lengden.
Efter hvert som magene har begynt å fungere har vi gledet oss over alle gode tilbud fra kjøl og frys. Største savn var Cola som også ble første bestilling på land (av noen)! Humør og innsatsvilje har vært på topp blandt det blide mannskap.
Rastinga var tidligere primært fiskehavn, men er nå en liten marinahavn med verksted og slipp. Enorme moloer beskytter havnen, alt med stor EU-støtte. Byen er bygget ut til turisme med utleieliligheter, men alt i beskjeden målestokk. Hyggelige smårestauranter og god mat.
Imorgen litt turisme til hovedbyen Valverde hvor Columbus dro fra på sin andre Amerikatur.
Så er det ny laang kryss til Las Palmas - ca. to døgn regner vi med. Der blir det å ordne opp med rigg og seil så ANNE MARI skal være klar for siste etappe!
Alle hilser til sine kjære.
Tore
tirsdag 12. juni 2012
Halvveis til Grand Canaria
Vi forlot Santa Maria på Sal ved 9 tiden torsdag 7. juni.
Efter nøyaktig fem døgn er vi nå halvveis til Gran Canaria i luftlinje.
Vi fkk en kjedelig avskjedshilsen siste lunch på Sal i form av en heftig mageinfeksjon som vi alle har lidd av efter tur og fremdeles kjenner eftervirkningene av, men vi var heldigvis alltid to oppegående. Det kommer godt med at alle er sjøsterke!
Vi har vind rett imot og vi begynte med et slag mot Afrika. Vi har hatt noen småhavarier på rigg og seil men fremdriften er akseptabel til tross for at vindroret ikke er så glad i å seile bidevind i 25-30 knops vind som vi stort sett har her.
Matlagingen har naturlig nok ligget nede, men fra igår 11.06 fikk alle i seg mat samlet.
Humør og innsatsvilje er på topp, selv om vi gjerne skulle kuttet ned et par dager.
Vi har hatt mange napp med fin fisk men resultatet er tapte kroker.
Tore
Efter nøyaktig fem døgn er vi nå halvveis til Gran Canaria i luftlinje.
Vi fkk en kjedelig avskjedshilsen siste lunch på Sal i form av en heftig mageinfeksjon som vi alle har lidd av efter tur og fremdeles kjenner eftervirkningene av, men vi var heldigvis alltid to oppegående. Det kommer godt med at alle er sjøsterke!
Vi har vind rett imot og vi begynte med et slag mot Afrika. Vi har hatt noen småhavarier på rigg og seil men fremdriften er akseptabel til tross for at vindroret ikke er så glad i å seile bidevind i 25-30 knops vind som vi stort sett har her.
Matlagingen har naturlig nok ligget nede, men fra igår 11.06 fikk alle i seg mat samlet.
Humør og innsatsvilje er på topp, selv om vi gjerne skulle kuttet ned et par dager.
Vi har hatt mange napp med fin fisk men resultatet er tapte kroker.
Tore
mandag 11. juni 2012
onsdag 6. juni 2012
1. juni er barnas dag på Kapp Verde
Ellers forløp dagen og natten med et kakefoni av kjempehøytalere som konkurrerte om å overdøve hverandre med moderne musikk. Bente fløy hjem på lørdag, og søndag ved ellevetiden tok Eivind og Tore fatt på de 120 nm østover til Sal. Vi stakk nesen ut i en kuling i stredet mellom Santo Antau og St. Vicente hvor det alltid blåser hardt p g a venturieffekten. Efter ett nesten to timers slag nordover kom vi inn i mer stabile vind og sjøforhold og fikk en nydelig seilas med stikk i skjøte. Vi kastet anker i Palmeira havn på Sal kl 6 om morgenen 4. juni. Der var folk opptatt med småfiske men ellers lite å se. Forøvrig lå det 12-15 seilbåter i havnen.
Vi tok oss inn til hovedbyen Espargos for innkjøp. Forøvrig virket Sal flat, ufruktbar og kjedelig. Litt over midnatt kom Bård T og Petter G med siste nytt og nyttige pakker til ANNE MARI. Autopilot- motor og spiler til storseilet er blitt gjengangere.
Efter utklarering med immigrasjon og politi seilte vi tirsdag til sydspissen av Sal hvor Kapp Verde øenes største turistutbygging finnes. Flere kilometer strender med hoteller og leiligheter og et høyt nivå på bygningsmassen og de beste restaurantene innen øgruppen. Masse afrikanske suvenirselgere men midt oppi det hele kom en lokal kar som påsto han het Nilsen til fornavn. Han sjonglerte mellom norsk, dansk og svensk og hadde venner på Christian Radich og hadde vært i Norge. Vi brukte ham som skysskar.
Bårds savn efter gressklippern efter å ha flyttet i leilighet ble lindret ved å ta sjøgresset i vannlinjen.
Vi stikker herfra torsdag morgen og begynner med et slag mot Afrika, men lander antagelig på en mellomløsning. Vinden nær Afrika ser ut til å være i meste laget, men vi kan antagelig plukke opp en favorabel= nordlig vinddreining der. Direktelinje 800 nm, men det blir kryss hele veien så det blir lett lengre tid enn de 10,5 døgn på 1320 nm vi hadde hit fra Fernando do Noronha.
Tore
Vi tok oss inn til hovedbyen Espargos for innkjøp. Forøvrig virket Sal flat, ufruktbar og kjedelig. Litt over midnatt kom Bård T og Petter G med siste nytt og nyttige pakker til ANNE MARI. Autopilot- motor og spiler til storseilet er blitt gjengangere.
Efter utklarering med immigrasjon og politi seilte vi tirsdag til sydspissen av Sal hvor Kapp Verde øenes største turistutbygging finnes. Flere kilometer strender med hoteller og leiligheter og et høyt nivå på bygningsmassen og de beste restaurantene innen øgruppen. Masse afrikanske suvenirselgere men midt oppi det hele kom en lokal kar som påsto han het Nilsen til fornavn. Han sjonglerte mellom norsk, dansk og svensk og hadde venner på Christian Radich og hadde vært i Norge. Vi brukte ham som skysskar.
Bårds savn efter gressklippern efter å ha flyttet i leilighet ble lindret ved å ta sjøgresset i vannlinjen.
Vi stikker herfra torsdag morgen og begynner med et slag mot Afrika, men lander antagelig på en mellomløsning. Vinden nær Afrika ser ut til å være i meste laget, men vi kan antagelig plukke opp en favorabel= nordlig vinddreining der. Direktelinje 800 nm, men det blir kryss hele veien så det blir lett lengre tid enn de 10,5 døgn på 1320 nm vi hadde hit fra Fernando do Noronha.
Tore
Abonner på:
Innlegg (Atom)