Odd, Ingvald og Knut kom ombord i Ponta Delgada og Eivind gikk fra borde for å ha noen turistdager sammen med sin Helen.
På mandag dro vi til Horta og i dag, onsdag gikk Erik og Nini Marie fra borde. I dag setter vi kursen for Falmouth, en seilas på 1200 Nm. Værmeldingen er lovende og vi vil være fremme til mannskapsbytte 21. Juli.
Til alle: Azorene er et sted vel vært å besøke. I går dro vi alle unntatt skipperen på rundtur på øya i leid bil. Vi var innom et nytt vulkanmuseum og reiste opp i høyden til kraterkanten. Imponerende!
Skipper Svenning mekket på sin kjære Anne Mari hele dagen og nå er vi godt forberedt på overfarten. Selvfølgelig har vi vært innom Peters sportsbar.
Mvh
Knut og gutta
onsdag 11. juli 2012
mandag 9. juli 2012
søndag 8. juli 2012
SAO MIGUEL - ASORENE
Onsdag morgen, 4. juli, kl 06.15 før frokost motret vi ut fra den koselige lille havnen Vila do Porto og vendte snuten mot nord i retning av Sao Miguel. Noe varierende vind. Med 10- 15 knop vind satte vi på motor, med nærmere 20 , seilte vi. Tor var igjen god å ha. Lett overskyet vær. Kl 16.00 ankom vi havnen i Ponta Delgada, en ny , stor og moderne marina. Vaskeri, og toaletter i land, men bare kaldt vann i dusjen! Det er lagt opp for turisme med mange restauranter og cafeer i land, båter som tilbyr hvalsafari og undervannssafari med gjennomsiktig båtbunn.
Sao Miguel er den største av de ni øyene som utgjør Asorene, vel 6,5 x 1,6 mil, med Ponta Delgada som det administrative senter. Torsdag leiet vi bil og bestemte oss for å utforske den vestlige delen av øya. Hele øya er vulkansk. Vi fulgte veien langs kysten og opp i fjellene med utkikk over to vann som lå i et krater, et blått ( Lagoa Azul) og et grønt (Lagoa Verde). Inntok lunsj i Sete Cidades.Jeg greide å få med meg gutta inn i en vakker gammel kirke med en alle med gedigne trær. Veiene er smale, bratte og svingete, men så vakre! I veikanten hele veien er det plantet blå hortensia og andre blomster. Selv mellom åkerlappene utgjør hortensiabusker grensen. Fra Ribeira Grande i nord kjørte vi opp i fjellene med mange utkiksposter. Tok en bratt sti ned til Lagoa da Fogo hvor undertegned badet, herlig!
Måltidene ombord er et kapittel for seg. Frokost med ord for dagen, lekre lunsjer, sundowner og avanserte middager med sauser av fløte og stadig flere hvitløksfed. Vin med en viss moderasjon, sjeldent mer enn en flaske per person. Vi lever godt ombord!
I dag er det lørdag med storrengjøring, mekking og mannskapsbytte. Erik har mekket i hullet akterut. Petter er gått fra borde.
Nini med sufflering av Svenning, Erik og Eivind.
Sao Miguel er den største av de ni øyene som utgjør Asorene, vel 6,5 x 1,6 mil, med Ponta Delgada som det administrative senter. Torsdag leiet vi bil og bestemte oss for å utforske den vestlige delen av øya. Hele øya er vulkansk. Vi fulgte veien langs kysten og opp i fjellene med utkikk over to vann som lå i et krater, et blått ( Lagoa Azul) og et grønt (Lagoa Verde). Inntok lunsj i Sete Cidades.Jeg greide å få med meg gutta inn i en vakker gammel kirke med en alle med gedigne trær. Veiene er smale, bratte og svingete, men så vakre! I veikanten hele veien er det plantet blå hortensia og andre blomster. Selv mellom åkerlappene utgjør hortensiabusker grensen. Fra Ribeira Grande i nord kjørte vi opp i fjellene med mange utkiksposter. Tok en bratt sti ned til Lagoa da Fogo hvor undertegned badet, herlig!
Måltidene ombord er et kapittel for seg. Frokost med ord for dagen, lekre lunsjer, sundowner og avanserte middager med sauser av fløte og stadig flere hvitløksfed. Vin med en viss moderasjon, sjeldent mer enn en flaske per person. Vi lever godt ombord!
I dag er det lørdag med storrengjøring, mekking og mannskapsbytte. Erik har mekket i hullet akterut. Petter er gått fra borde.
Nini med sufflering av Svenning, Erik og Eivind.
tirsdag 3. juli 2012
SANTA MARIA - ASORENE
Ankom søndag etter seks døgn og seks timer i sjøen fra Las Palmas. Sta. Maria ligger lengst sydøst i Asorene og er en liten øy ca. 3 mil i diameter.
Noen av oss hadde vel før starten sett på denne etappen som en fløyelsetappe med slør i passaten hele veien over. Slik ble det ikke. De to første dagene hadde vi opp til liten kuling rett i nesen og med gammel sjø den ene veien og ny sjø på tvers av den ble det mildt sagt noe skranglete føre. 3/5-deler av mannskapet klarte dette bra, mens undertegnede og en til hadde to mindre gode dager med noe ofring til Neptun.
Men så kom godvær og flott vind. Jevnt 20-25 knop med stikk i skjøtet for styrbords halser. De få gangene det ble nødvendig med motring pga. lite vind var bare praktisk. Høydepunktet kom på fredag morgen da vinden falt helt og vi badet midtveis med 4000 m under kjølen i 24 graders vann! Helt utrolig!
Nattevaktene ble flotte med Tor (vindroret) som rormann, stjernehimmel og 7 knop jevnt. Da kom fløyelsfølelsen tilbake. Det å måtte tørne ut på natten etter kun få timers søvn viste seg å være uventet enkelt.
Selv med en relativt kort etappe og med mannskap som i utgangspunktet kjente lite til hverandre, har vi blitt en godt sammensveiset gjeng. Gode måltider på skrå og sundownere i varm sol har fyrt opp under dette.
Det ble Erik som kunne varsle om land forut. Sta. Maria steg opp med sine bratte, grønne klipper. Vi fant en meget lun og god havn i Vila do Porto. Marinaen er moderne og god og har alt vi trenger. Lengste døgnstrekk ble på 163 nm, noe som må sies å være akseptabelt.
Mandag leiet vi bil og bedrev sightseeing og fottur. Øya er som nevnt ikke stor. Veiene er tildels smale, bratte og meget svingete - ikke uten snev av vestlandsfølelse for en nordmann. Fra toppen av øya på Pico Alto (587 m) kunne vi beskue hele øya. Den østre delen er kupert og frodig med nåleskoger og beitemarker mens det i vest er helt flatt med dyrket mark. På fotturen på nordsiden av øya kom vi inn i et ørkenområde med helt rød sand, så øya har mye å by på.
I dag tirsdag er det diversedag m/avslapningsøvelser som lesing og soling. Onsdag drar vi videre til Ponta Delgada på øya Sao Miguel - en dagsoverfart på 50 nm. Da er vi fremme til mannskapsskifte på lørdag med god margin.
Petter med støtte av Nini, Eivind S, Erik og Svenning
Noen av oss hadde vel før starten sett på denne etappen som en fløyelsetappe med slør i passaten hele veien over. Slik ble det ikke. De to første dagene hadde vi opp til liten kuling rett i nesen og med gammel sjø den ene veien og ny sjø på tvers av den ble det mildt sagt noe skranglete føre. 3/5-deler av mannskapet klarte dette bra, mens undertegnede og en til hadde to mindre gode dager med noe ofring til Neptun.
Men så kom godvær og flott vind. Jevnt 20-25 knop med stikk i skjøtet for styrbords halser. De få gangene det ble nødvendig med motring pga. lite vind var bare praktisk. Høydepunktet kom på fredag morgen da vinden falt helt og vi badet midtveis med 4000 m under kjølen i 24 graders vann! Helt utrolig!
Nattevaktene ble flotte med Tor (vindroret) som rormann, stjernehimmel og 7 knop jevnt. Da kom fløyelsfølelsen tilbake. Det å måtte tørne ut på natten etter kun få timers søvn viste seg å være uventet enkelt.
Selv med en relativt kort etappe og med mannskap som i utgangspunktet kjente lite til hverandre, har vi blitt en godt sammensveiset gjeng. Gode måltider på skrå og sundownere i varm sol har fyrt opp under dette.
Det ble Erik som kunne varsle om land forut. Sta. Maria steg opp med sine bratte, grønne klipper. Vi fant en meget lun og god havn i Vila do Porto. Marinaen er moderne og god og har alt vi trenger. Lengste døgnstrekk ble på 163 nm, noe som må sies å være akseptabelt.
Mandag leiet vi bil og bedrev sightseeing og fottur. Øya er som nevnt ikke stor. Veiene er tildels smale, bratte og meget svingete - ikke uten snev av vestlandsfølelse for en nordmann. Fra toppen av øya på Pico Alto (587 m) kunne vi beskue hele øya. Den østre delen er kupert og frodig med nåleskoger og beitemarker mens det i vest er helt flatt med dyrket mark. På fotturen på nordsiden av øya kom vi inn i et ørkenområde med helt rød sand, så øya har mye å by på.
I dag tirsdag er det diversedag m/avslapningsøvelser som lesing og soling. Onsdag drar vi videre til Ponta Delgada på øya Sao Miguel - en dagsoverfart på 50 nm. Da er vi fremme til mannskapsskifte på lørdag med god margin.
Petter med støtte av Nini, Eivind S, Erik og Svenning
torsdag 28. juni 2012
Besøk i Las Palmas
Vi (Allan + Karin) är föräldrar till Susanna, som är gift med Fredrik, som är son till Nini Torp och systerson till Svenning. Vi hade besök av Anne Maris besättning i vår lägenhet i Las Palmas i tisdags, när de bytte besättning. Vi hade glädjen att få träffa både den gamle skippern och den nye. Alla i besättningen verkade vara vid god fysisk och psykisk vigör. På tisdag kl 1100 seglade (puttrade) dom ut från Las Palmas hamn med Azorerna i sikte. Nåja, det var inte så mycket sikte eftersom det var calima (sandvindar från Sahara). Dom hade provianterat hela dagen innan så dom överlever nog till Azorerna. Vi önskar dom all lycka på färden och bifogar några bilder från Anne Mari i Las Palmas i
juni 2012.
Allan o Karin Flood
Helsingborg, Sverige (men också mycket Las Palmas)
På vei ut
Nini, Eivind og Svenning
Mot nord
juni 2012.
Allan o Karin Flood
Helsingborg, Sverige (men också mycket Las Palmas)
På vei ut
Nini, Eivind og Svenning
Mot nord
onsdag 27. juni 2012
mandag 25. juni 2012
Skipper- og mannskapsbytte
Dert ble ikke noe minicruise da vannpumpen ikke ble klar før fredag. De marinaer vi passerte på vår biltur onsdag var ved de store leilighetskompleksene sydvest på øen og lite å trakte efter. Bilturen var derimot en opplevelse med fine småbyer midt på øen og dramatiske utsikter og svingete veier og vi ble imponert over variasjonen i landskapet.
Det ble den vanlige mekkingen med fin innsats fra alle + gode lunsjer og middager ute på byen hver dag. De nye stagene og storseil er på plass. Lørdag fløy Bård og Petter G hjem, mens Eivind fortsetter på neste etappe til Azorene. Utover eftermiddagen kom Svenning, Nini, Erik S og Petter S som perler på snor bortover bryggen og det ble den nye captain's dinner på Real Club Nautico.
I byen har det vært mye feiring og festing da Las Palmas jubilerer og alle tar fridag i dag mandag. Igår hadde vi hyggelig samvær+ middag med Ninis Fredriks svigeforeldre som bodde rett ved stranden Las Canteras.
De nye stagene og storseil er på plass og undertegnede flyr hjem i kveld.
Stor takk til mannskap for flott innsats med å få ANNE MARI frem efter programmet og takk til alle blog-tittere for interessen!
Alle gode ønsker til Svenning med mannskap om en fin seilas til Azorene og helt hjem med eta Langviksbukten 11. august kl 1600!
Tore
Eivind holder kursen
Babystaget er røket
El Hierro -fremme etter kulingen
Krevende reparasjon på fordekket
Bård - gourmetgutten
Fiskemarkedet St. Maria, Sal, Kapp Verde
Frisk gjeng, før start fra Kapp Verde
Nilson snakket litt norsk
Markedet i Praia
Landgang i Praia
Dagens fangst av Tore
Flyvefisk gjennom luken
Ekvator krysses - jippy
Det ble den vanlige mekkingen med fin innsats fra alle + gode lunsjer og middager ute på byen hver dag. De nye stagene og storseil er på plass. Lørdag fløy Bård og Petter G hjem, mens Eivind fortsetter på neste etappe til Azorene. Utover eftermiddagen kom Svenning, Nini, Erik S og Petter S som perler på snor bortover bryggen og det ble den nye captain's dinner på Real Club Nautico.
I byen har det vært mye feiring og festing da Las Palmas jubilerer og alle tar fridag i dag mandag. Igår hadde vi hyggelig samvær+ middag med Ninis Fredriks svigeforeldre som bodde rett ved stranden Las Canteras.
De nye stagene og storseil er på plass og undertegnede flyr hjem i kveld.
Stor takk til mannskap for flott innsats med å få ANNE MARI frem efter programmet og takk til alle blog-tittere for interessen!
Alle gode ønsker til Svenning med mannskap om en fin seilas til Azorene og helt hjem med eta Langviksbukten 11. august kl 1600!
Tore
Eivind holder kursen
Babystaget er røket
El Hierro -fremme etter kulingen
Bård - gourmetgutten
Fiskemarkedet St. Maria, Sal, Kapp Verde
Frisk gjeng, før start fra Kapp Verde
Nilson snakket litt norsk
Markedet i Praia
Landgang i Praia
Dagens fangst av Tore
Flyvefisk gjennom luken
Ekvator krysses - jippy
Abonner på:
Innlegg (Atom)






