Brasilbilder fra Thorvald

                                                               Strandbilder fra Brasil

Terminal Nautico de Bahia, marinaen i Salvador,  hvor vi ligger nest innerst ved borteste pir ved siden av en Jungert med blått soltak. Ventende lasteskip ligger på reden, bl.a. Stolt Nilsen, Ugland  og  Odfjell.

 Pelhourino, den gamle bydel, full av barer og restauranter og dansesteder og festeglade braselianere.

     Anne Mari ved marinaen. Planken ble nyttig landgangsplanke da tidevannet og vindroret
                                                          gjorde fortøyning vanskelig.

                                                              Solnedgang i marinaen.

Kapteinparet har funnet litt danseplass (med 100 andre danseglade) på et lite torg i Pelourinho.

                        Tuppi og Svenning inspirerte fem ungdommer som joinet dem i dansen.

                    Vår venn Gjermund fra "Jageren" i intens diskusjon med Tuppi og Svenning.

                                                    Bente og Gjermund holder stilen.

                                                          Det gis instruksjon fra scenen.

                                                Kveldstemning fra Pelourinhi på vei hjem.

                                              Kaptein Torp i dyp konsentrasjon før dykket.

                                                                  Nabodykkerbåten.

                                                     Mannen med ljåen venter på tur.

                Kveldsstemning over Noronha når vi drar til land. Anne Mari på svai lengst til høyre

 Delfiner var våre faste morgengjester mens vi spiste frokost ute i havnebassenget. Noen gang       
                                                          hadde de oppvisning i salto.

        Noronha øya er et viktig utklekkingssted for et par skilpaddearter. Vi så dem regelmessig
                                                                     svømme forbi.

 Matros Boye for første gangpå 10 meter mens kaptein Torp holde seg beskjedent i bakgrunnen.

                                                               Kapteinen i likevekt

Blogmaster på seiltur

Blogmaster skal selv ut å seile i kommende uke, med den nær beslektede «Berge Viking» som har gjennomført mye av den samme turen som Anne Mari, men som nå er på vei til Alicante før starten på Volvo Ocean Race, en regatta BV deltok i for nøyaktig 30 år siden, den gang den het Whitbread Round the World Race. Vi går ombord i eller nær Gibraltar og går i land der skuta befinner seg fredag 7. oktober.

Det betyr i korthet at det ikke kan påregnes oppdateringer av bloggen i denne perioden, men så blir det neppe så mye seiling heller. Sonya har allerede reist, Andreas og Tore setter kursen for Salvador imorgen og skal bruke noen dager sammen med Svenning til å mekke. Bente drar til Brasil mandag, og båten komme trolig avgårde midt i uken.

Bente og Tore hadde for øvrig samlet de fleste av dem som hadde vært med under Tores kommando, det vil si frem til Grand Canaria, til en mimrekveld hjemme hos dem i Fritzners gate igår. Her var det så mye å snakke om at man glemte å se på bilder. Meget vellykket med andre ord. 
Hilsen blogmaster

Lovsang til Salvador ved Reisens slutt

Salvador - vi ligger midt i sentrum av nedre bydel, ved flytebryggen til Terminal Nautico de Bahia og ser opp på Pelourinho, den gamle bydelen som er på UNESCOs bevaringsliste. - nesten uvirkelige kulisser av alle slags hus tett i tett oppover høydedraget. Både her nede og oppover har de fleste husene et temmelig slitt preg, men det oppveies av den enorme livskraften vi møter overalt. Bak oss ser vi ut over den nesten uendelige Baia de todos os Sanctos og skimter fantastiske Ilha de Itaparica. Fergeleiet til denne øya og til andre steder i bukta ligger rett ved oss og vi opplever en intens trafikk fra disse fergene og nyter synet av  fargeglade, blide brasilianere til jobb eller kanskje ut på øyene til strandliv og mye øl.

Alt og alle beveger seg i en slags besnærende rytme som vi ikke blir mette av å betrakte.
Vår første morgen ble beseglet av våre nye venner, Gjermund og Søren, som ligger i Jageren like ved, de hadde ventet veldig på oss nordmenn, og ikke minst vi kvinner følte seg velkomne! Stor og gjensidig forbrødring - mye caipirinha ombord i Jageren fulgt av middag og intens musikk i Pelourinho, alt styrt av Gjermund som visste om fine steder og vakre serveringsdamer. For en kveld...mangfoldige musikkgrupper - vi var lette å trekkes i gang - plutselig ville en gjeng nydelige, unge og dansegale brasilianere ha bilder av Svenning og meg sammen med dem, og vips var vi alle på gulvet. Rytmen var fantastisk - vi kastet oss ut i dansen og hele den norske gjengen vrikket og fløt sammen med utallige brasilianere. Den kvelden ga oss en herlig livsbejaende rus! (dog fulgt av litt bakrus og en markant stølhet, men hva vel gjør det?)

Så her har vi fire, kaptein Svenning, matros Thorvald, bysse/bentsel Bente og stormkokkmatros Tuppi holdt reir, og i hele åtte uker sammen.Uansett alle fristelsene på land, nyter vi også å være ombord, sitte sammen i cockpiten en sen kveld og småprate. Anne Mari er og har vært vår base veldig lenge og vi har jo blitt litt avhengige av henne da.

Men nå går dette eventyret mot slutten - elektikerne som har jobbet intenst med kjøl/ frys, ser ut til å ha funnet ut av problemene - og vi har begynt å tenke på pakking og å gjøre båten ship shape til Tore og hans mannskap som ankommer om to dager.

Tuppi, 29.09.11

Thorvald Boyes fotoserie fra Recife - Olinda - Salvador

                                                 Innsseiling til millionbyen Recife i mørket.

 Da vi våknet neste dag så vi over til Recifes skyline, den lengste skyskraper bebyggelsen i Brasil

               Taxi båten inn til "Yati Clubi di Pernambuco" - Anne Mari i bakgrunnen

      Olinda, en pittoresk naboby til Recife - grunnlagt av portugiserne mens hollenderne hersket  i 
                                                nabobyen Pernambuco (nåværende Recife)

                                                                          Fra Olinda

                                                                       Fra Olinda

Fra Olinda mot Recife

 Bente spanderer Caprinha (brasilinansk sukkerbrennvin og lime) på en vellutstyrt brennevinsbod

                                          Hver frokost lagde Signe fruktsalat til musslién

     Langs stranden i Recife hvor det ikke var rev burde man ikke bade uten vakt pga haifaren

               Mitt imot marinaen vår lå gamle Recife, hvor gamle bygninger var under oppussing

                                                     På vei ut fra Recife mot Salvador

                                             Svenning og Thorvald. Siste leg mot Salvador

                                               Ankomst Salvador 3 døgn senere kl. 23.00

Facebook hilsen fra Tuppi

Kjære venner.
Salvador i Brasil er herlig-intens dansing i natt med brasilianere etter mange flotte, men strevsomme dager med opptil stormkast på Atlanterhavet. Men vi har kommet frem, ingen dårlig bragd, synes vi, av oss (hm..godt) voksne sjeler. Full sommertemperatur her, 27 gr i vannet og Norge virker veldig fjernt for oss!
Tuppi

Recife-Salvador

RECIFE 
Recife, byen bak revene på Brasils østkyst.
Det manglet ikke på advarsler før vi skulle mellomlande i Recife. Vold og kriminalitet, pass opp, ikke gå alene der, ikke jogg, ikke stopp.
Vel, ikke så oppløftende, men vi hadde heller ikke tenkt å bli der mer enn et par dager. Sette Signe på flyet, sove ut rufseturen fra Noronha, proviantere litt, seile videre med det samme.
Innseiling i mørket  var dramatisk nok, og utsikten fra dekk til morgenkaffen var besnærende annerledes og virkelig enn paradisøya vi nettopp hadde forlatt. Slum og skyskrapere helt ned i vannkanten, utbrente havneskur og Parambucu Iate Clube som ikke hadde sett ny maling siden 1949. Diverse gjenglemte og gjengrodde seilbåter i bøyene.
Men, vi skulle feire en bursdag og dro til Olinda, portugisernes base på 1600 tallet med verdensarvstempel fra UNESCO. Fredet og fredelig idyll med små gater og små hus, sterke farger og alt for mange souvenirbutikker.
Utsyn fra høyden viste oss Recifes endeløse skyskraperpalmestrender, caprinhaen smakte godt i vinden.

VENDEREIS
Søndag 18. september var vi klare kl. 09:00. Alle grudde seg litt, rufseturen fra Noronha satt fremdeles i kroppen. Passaten sto på fra sør som den hadde gjort lenge. 25-30 knop rett inn i vindmåleren natt og dag.
Vi tenkte at dette er siste leg'en, vi skulle nyte hvert minutt. Vinket til fergemannen Maurilho, til nabobåtene som hadde kommet etterhvert, satte storseilet, så en hai stryke forbi, gikk ut i det grunne vannet og møtte som ventet noen store grønne bølger. Vinden var super, 120 gr, 20 knop, seilte ut på dypet og sjøen la seg litt. Alt var vel og bra før den første squall'en slo til med 40 knop i det første kastet og mye regn. Så  kom den neste, og den neste, og den neste, og... Og så sto vinden der, 30-35 knop uten stans. Rett i trynet og presset oss inn mot kysten. Et slag ut, like jævlig. Skipper Torp sto til rors og så slett ikke så fornøyd ut som han pleier når det blåser bra..
Jeg krøp sammen i en krok og var for første gang virkelig redd. Hvordan skulle vi klare dette i 3 døgn? Plutselig var det nok. Etter 6 uker seiling, ikke uten dramatikk og med mye verre vær enn dette, var stormkvoten brukt opp.
Skipsråd kl.13:00. Konklusjon; vi snur.
For en en herlig følelse, dreie båten rundt, surfe "hjem" på svære bølger, tilbake til farlige, trygge, stygge, snille Recife.
Vi ankret opp ved yachtklubben, tok minst èn ankerdram og mange øl, spiste noen pølser og sovnet i salongen før solnedgang.

SISTE ETAPPE
Så ble det liggedager i Recife, en by vi skulle komme til å like, tross alt.
Værfast, mens regattabåtene gjorde entrè. Årets regatta fra Recife til Noronha sto for døren. Båtene var lekre, adrenalinet i fritt flyt.
Vi skulle sørover, alle de andre mot nord.
Tok turer rundt i gamle Recife og lærte mye om en storhetstid og et forfall, gikk langs skyskraperstrendene og leste en litt annen historie. Beundret brasiliansk kroppskultur, store og små, noen veldig store, brune og blanke, helt uten sjenanse med små stoffstykker foran og bak.
Endelig ble det værmelding for oss, sør-sør øst og minkende vind.
Nytt forsøk, ut i havet på bølgene og 20 knop i vinden. Store bølger i starten, rister ut revene og seiler full bidevind mot målet.
Salvador, 380 nautiske mil og 3 døgn lenger sør.
Vinden løyer og vinden snur til sør-øst. Mørket oppsluker seilasen og stjernene viser oss at himmelen er helt svart. Lysene fra store, " stygge"  Recife følger oss lenge, lenge.
Stjernenatt, 6 knop i båten, 10 i vinden, seilene står perfekt og kapteinen smiler. Vi står opp mot Salvador i perfekte forhold.
Morgenen kommer med sola kl.05:00 og nattevaktene går til køys. Alle smiler. Dagen går over havet og vi har den fløteseilasen vi ønsket oss. Ny natt, nye stjerner, to oljeplattformer og en seilbåt. Halvmånen hviler seg på ryggen i øst.
Ny dag, ny kaffe, ny sol, flat sjø, fin vind.
Dette er siste leg'en og vi nyter hvert minutt.
Vi møtte den første squall'en på nattseilas fra Sal til Santago, den siste på prøvetur til Salvador.

SALVADOR 
La til i ukjent bøye på Nautico Yacht Club kl 00:45, lokal tid, 03:45. En spennende innseiling i bekmøket mellom båter og by. Brasil. Surrealistisk.
Skipperen fortjener en  skål. Vi er ved veis ende.

Bente Sætrang

Retur til Recife

We had quite a frustrating sail yesterday. It all started  almost too good to be true at 0900 local time with 20 knots wind at 120 deg.  We had the first squall after two hours, with 40 knots gusts, followed by a series of others and then 30 knots wind from S. Being on a "pleasure cruise", we decided to give it a new try and return to Recife.

Our plan is to go again on Tuesday, weather permitting
Svenning