Anne Mari i Beagle kanalen

Vi kastet anker kl 20.30 i Bahai Buen Suceso etter en dranmatisk innseiling i Estrecheio de la Maire. Mer følger imorgen - Henrik

Anne Mari krysser Magellanstredet

Det er en glede å melde at i skrivende stund  krysser vil innseilingen til det sagnomsuste stredet, posisjon
S 52 21,7 W 6612,07. Vi ligger på kurs 158 fra et waypoint urtenfor Punto Quillo med fart 6 knop som forventes å brnge oss til et tidevannsvindu ved Le Maire ca kl 16 imorgen,

Natten har vært slitsom med oppptil 50 knops vind fra SW. Vi visste det ble mye vær og var vel forberedt med stormseilene satt da det braket løs. Anne Mari oppførte seg eksemplarisk på den skarpe sløren , men det var mye stygg sjø og livet ombord ble - slitsomt. Vi fikk en ubehagelig overraskelse da samtlige sleider på stormseilet røk første gang vi strammet skjøtet. Refs til Terje Wang! Vi fikk improvisert en lisse rundt masten ca 2/3 opp på masteliket og det reddet situasjonen gjennom natten.

Men nå er alt sol og glede.med ca 20 knop vind på tvers og mulighet for litt hvile. Vi ser frem til noen dager i Beagle kanalen og har bestemt oss for å gå innom Port Williams på veien till Ushuia.

Hilsner fra et utslitt men fornøyd mannskap
Henrik, Dag, Knut-Ole og Knut

Råd fra skipper Tore

Når det gjelder vann så håper jeg watermakeren virket fint i sjøen.
Hvis gassen er gått tom så skal den lille tanken rekke til Ushuaia.
Hvis problem med ventiltilpasning, skal det ligge en alternativ
type “et sted mellom køyene akterut”.
Dette med å hente diesel på bensinstasjon er visstnok et
klassisk fenomen for langturseilere.  Bensinstasjoner forventes
å ha renere diesel p g a høy turnover.

Fra en hotellbar ved Puerto Deseado

Endelig har jeg nå funnet en tilsynelatende brukbar Intrernett løsning  – på en hotellbar like ved havnen i Puerto Deseado.

Vi hadde en flott tur de ca 700 nm fra Mar Plata  til Puerto Deseado.

Første døgnet var litt dystert – stor gammel sjø fra SW mens vinden kom fra NNE, veldig variende vind med lave skyer, lyn og torden. Men så løsnet det – sol om dagen og stjerneklare netter med stor måne. Grib.us filene viste seg meget pålitelige, vindretning  og styrke var til å stille klokken etter. Og Anne Mari er som dere vet en drøm å seile – lett håndterlig seilføring med det nødvendige tamper akkurat der de skal vær. Gode, tillitvekkende bevegelser i sjøen. Vi hadde én spesielt god natt med 25 knop i ryggen, hvitskummet hav, spridd genua nesten full måne og en fantastisk stjernehimmel over oss. Uforglemmelig!

Puerto Deseado er ifølge en turistguide for Argentina en glemt perle i Patagonia. Det stemmer med vårt inntrykk. Utrolig vennlige og hjelpsomme mennesker. De tar imot ca 12-14 seilbåter hvert år og alle vi møter anstrenger seg for å hjelpe – til og med representantene for Prefecture Naval Argentina. Vi fortøyde utenpå en svensk langturbåt som lå utenpå den taubåten som vanligvis tar imot de besøkende seilerene. Fra taubåtmannskapet – Henrique og Jorge - ble vi raskt overlevert en ”gjestebok” med anmodning om å skrive en hilsen – noe vi selvsagt har gjort med bilde og stempel. To norske båter har tidligere lagt igjen hilsner.

Vi sliter nå litt med de vanlige praktiske utfordringene – diesel, gass og vann. Det fins ikke infrastruktur for besøkende seilbåter så vi må farte rundt på besinstasjoner og diverse landhandler for å finne løsninger. Vann er det største problemet – det er vannmangel i byen så innbyggerne har bare vann 2 timer pr døgn. Da er det vanskelig å få prioritet for vårt luksusbehov. ”Tålmodighet og håp” har blitt vår mantra.

Stemningen ombord er meget god – Jo har vært utrolig nyttig med sim kompetanse på Argentina og Argetinere, samt spansk. Vi må bare beklage at han nå har reist hjem til Buenos Aires. Knut har med stor autoritet tatt kontroll i byssa – noe som har ført til måltider langt utover det vi er vant med. Forøvrig har vi alle delt på de løpende oppgavene knytte til vakter, seiling og navigasjon.

Dette som en liten stemningsrapport – vi regner med å dra videre sørover på lørdag hvis værevinduet som vi ser idag fortsatt er åpent..

Hilsen Henrik, Dag, Knut-Ole, Knut og Jo

Henrik Torgersen ny skipper fra Mar del Plata til Ushuaia

En liten hilsen fra oss som ligger og venter på riktig bør her i Mar del Plata. Tok over en fantastisk båt fra Tore med familie. Fått reparert storseilet og skiftet ødelagte spiler.

 På bildet ser dere Henrik, Jo og Knut som tester ut AISen og de personlige nødsenderne. Dette utstyret virker også perfekt nå.

                                                    Besetningen Mar del Plata - Ushuaia

                                          Aftenstemning fra havnen til Yach Club Argentino

I morgen fredag stikker vi til sjøs, og hvis vi er heldige kan vi få fine nordlige vinder helt til Ushiaia. Men vi er forberedt på det meste. Fire andre båter reiser samtidig, to tyske og to franske og vi er enige om å snakke sammen på kanal 72. Gleder oss til en flott naturopplevelse langs Patagoniakysten og Ildlandet. Mer kommer.

Hilsen Henrik, Jo, Knut-Ole, Knut og Dag

Bilder fra Andreas

Blogmaster har vært kortvarig ute av sirkulasjon, men er nå tilbake for fullt og klar til å ta igjen det tapte. Her en serie bilder fra Andreas Bjørn-Hansen:

I Mar del Plata

Etter fire dagers venting på at vinden skulle løye, viste det seg at La Paloma, som første natt  bare så ut til å være en mørklagt forlatt gate i enden av en to kilometer lang strand, hadde mer å by på enn de tre åpne restaurantene blandt de mer enn 40 den har å by på gode varme dager. På stedet vi valgte trodde vi de hadde de det beste byen hadde, men det var tydelig at maten hadde ligget på lager siden sist vinter eller sommer alt ettersom hvordan man ser det. Vi var nok litt tidlig ute…

Byen bød på mange begivenheter i følge de som ble igjen ombord. Kaja og Hans-Jørgen valgte å forlate den duppende Anne Mari for å innta hovedstaden. Kaja fikk med seg en etterlengtet ridetur på stranden med Martin´s hingst Rayo, før bussturen gikk inn mot byen. Denne vi alle husker best fra geografitimen, Montevideo. De gjenværende ble invitert på byen's beste Parilla (stor grill) hos Martin.

Montevideo bød på rolige dager, med god mat, vandring gatelangs som enhver storby fortjener, og en tur på standen. Deretter en tre timer byråkratisk kanosagang. Den lille byen i nord uten immigrasjon, mente at det norske konsulatet kunne stemple nordmenn inn i Uruguay. Den norske stat er sterk, men kanskje ikke så sterk. Etter å ha bli sendt fra kontor til kontor endte vi i havnene blandt store skip fra Kina og Singapore, og kom tilbake med uforrettet sak ettersom sjefen med nøkkel til det store skapet med det lille stempelet vi søkte ikke var tilstede.

I La Paloma, som det senere gikk gjetord om, ble Kaja og Hans-Jørgen byttet ut med Martin og Anne Maris yngste dekksgutt Kalle. Kalle på fire tok nattseilasen fra La Paloma til Puenta del Este med den største ro.

Undertegnede mønstret så igjen på Anne Mari i Puenta del Este, Uruguay's turist by nummer en. Dagen etter gikk seilasen 3 timer videre til den sjarmende lille byen Piriapolis navngitt etter den den store Argentinske Piria. Han vist sin styrke i ren Ceaucesco stil og bygget sitt store overdådige hotell med sin 1200 kvadratmeter stor ballsal. Han hadde promotert hotellet i 11 år før det sto ferdig, og endte rett før åpningen, på grunn av streik i Europa, med å kjøpe et skip for å frakte inn sølvtøyet og serviset.

Vi hadde noen hyggelige dager i sjarmerende  Piriapolis. Det ble en tur til Montevideo med god lunsj på det sterkt anbefalte Mercado de Puerto. 5 nordmenn måtte til nærmeste lille internasjonal flyplass, der vi endelig fikk stempel i passene våre. Dette viste at vi offisielt har vært i Uruguay (i hele en time før vi sjekket ut igjen). Derimot har vi fått en anmerkning av det lokale havnepolitiet for å kjøre rundt i jolla uten å først å ha informert på VHF'n, neste gang blir det bot! Så vokt dere for å bruke jolla, men hvis det bare er båten som offisielt har vært i landet så er det kanskje ett fett.

Etter en fin uke og et veldig hyggelig opphold i Uruguay, gikk ferden videre mot Argentina, og vår siste destinasjon Mar del Plata. For å nå Mar Del Plata måtte vi krysset det de kaller Rio de Plata,
den største elven vi har krysset på ca 160 nautiske. Med to timers vakter med en på vakt,  hadde vi vår beste nattseilas hittil , med derimot med minst søvn. Snittfarten var på 8,2 knop på 230 Nautiske mil. Det ble en god avsluttning på totalt  2109 nautiske mil båten hadde tilbakelagt siden Salvador de Bahia.

Vi ankom Mar del Plata til en hyggelig havn og tok turen inn til sentrum, der vi tok opp jakten på noen vi mente visste hvor vi kunne finne god mat. Vi så en piperøykende eldre mann og tenkte at der har vi
en livsnyter. Han anbefalte en restaurant som virkelig sto til forventningen. Den største biffen vi har spist til nå var 10 cm tykk, 25 cm lang og 15 cm bred. Dagen etter fikk vi bekreftet det ganen vår og den piperøykende mannen fortalte oss, da vi fant ut at guideboken anbefalte samme stedet som et av byens beste.

Vi mønstrer nå av etter å ha reparert seil, skiftet vann, olje og diesel filter og begir oss inn til Buenos Aires på jakt etter flere piperøykende livsnytere.

Hans Jørgen