Vi reiste fra Puerto Williams til Ushuaia, ca. 25 mil, tirsdag 29. November. Fant en fin plass på yacht-klubben Alfasim. Hadde vi utsatt dette en dag, er det tvilsomt om vi hadde rukket frem som planlagt.
De første to døgnene her blåste det bokstavelig talt høy og hatter, og vi måtte passe oss for ikke å blåse av brygga. Henrik, Knut Ole og Dag installerte seg på hotell på onsdag, mens Knut passet på båten. Jo returnerte til Buenos Aires.
På torsdag shinet vi opp båten slik at den var ren og prydelig til Svennings og Tores ankomst. De ankom i 21-tiden og vi hadde en lapskaus av Knuts beste merke samt noen Malbec før vi tok en tur opp i byen.
I løpet av fredagen fikk vi reparert noen skader og skaffet tauverk som hadde blitt slått overbord i uværet samt gjort noen mindre justeringer etter redernes ønske. Spesielt var det bra å få løst problemet med vannlås i gråvannet i fremre bad.
Tilbragte ettermiddagen på i sjøfartsmuseet og det historiske museet. Museene, som ligger i et gammelt fengsel er vel verdt et besøk. Våre polarhelter har fått god dekning.
Så langt, etter at Svenning og Tore ankom, har været vist seg nesten uvirkelig stille og vakkert, men det varer neppe lenge. Ushuaia ligger i et naturskjønt område mot Beagle-kanalen og omkranset flotte snødekte fjell. Den er rimelig turistifisert, men har sin definitive sjarm.
Nå, lørdag, forbereder vi avreisen til Buenos Aires og avslutningen av vårt 4-5 ukers eventyr med vakre Anne Mari.
For denne reisen på over 1500 nautiske mil har vært et eventyr. Livet i grenseskiktet mellom havet, vinden og alle de enestående menneskene vi har truffet er noe vi vil ha med oss i minnet.
Vi føler oss rett og slett priviligerte og er enormt takknemmelige for det prosjektet Svenning og Tore har tatt oss med på.
Dag Kleivan
lørdag 3. desember 2011
tirsdag 29. november 2011
Anne Mari - siste del av Etappe 3B
Etter å ha jobbet med alle formaliteter i Puerto Williams som besto i innsjekking til Chile samt utarbeide søknad om en såkalt Zarpe som gir oss anledning til å runde Hornet, begynte forberedelsen til ett av høydepunktene på vår tur.
Vi fant et passende vær vindu fra lørdag 27. til tirsdag 29. november.
Myndighetene her er meget nøye med at alle detaljer om skipet er dokumentert i deres system. Dette inkluderer mengde diesel, vann og smøreolje. Det er også krav om at vi kl. regelmessig varsler om posisjon samt hvilke havner vi planlegger å besøke. Det er betryggende med slik overvåking, og myndighetene har sikkert svært god grunn til å være såpass rigorøse. Uansett formaliteter, vi møtte bare velvilje og vennlighet fra alle kanter.
Mens vi ventet på å gå ut lørdag benyttet vi anledningen til en biltur østover mot Puerto Toro på øya Navarino. Vi kjørte så langt det var mulig uten å bryte forbudet som var satt opp av militæret. Vi fikk se vakker natur, krøttere og genuin urskog. Spesielt vegetasjonen var interessant. Og fjellene på den andre siden av Beaglekanalen var et vakkert bakteppe.
Når vi får en slik Zarpe får vi også instruksjon om hvilken rute vi skal velge. Vi fikk krav om å runde fra vest.
Vi fikk tanket opp diesel på marinens brygge og fikk Jo (som kom fra Ushuaia) om bord og ca. kl. 1600 satte vi kursen mot hornet, først østover i Beaglekanalen inntil vi kunne legge kursen mer sydlig mellom Navarino og Isla Picton. Vi passerte Puerto Toro sen på kvelden og passerte øygruppen som omfatter Kapp Horn på nordsiden. Rundet Isla Grevy, og gikk gjennom Franklinkanalen mot sydøst, rundet Isla Herschel og gikk så sydover i sundet mellom denne og Isla Deceit.
Med Hornet foran oss gikk vi på en kurs nord for dette og rundet det fra vest. Været var meget vennlig, lite vind og dønninger fra gammel sjø.
Vi rundet Hornet ca. kl. 1400. Naturen på dette mytiske stedet var mektig.
På bildet nedenfor ser dere Anne Mari i det hun runder Kapp Horn. Bildet er tatt fra S/Y Selma fra Gdansk.
Satte så kursen nordover og kl. 23 fortøyde vi fra anker og mot bryggen i Puerto Toro.
Mandag morgen bartret vi kongekrabbe mot to flasker vin og en norsk 200 kroning. Eksotiske sedler er tydeligvis et høyt skattet betalingsmiddel i dette isolerte samfunnet som omfatter 16 sjeler.
På vei tilbake til Puerto Williams ble vi overrasket av 30-40 knops vind som kom som ut av en sekk.
Nå holder vi på å sjekke ut fra Puerto Williams og påbegynner strekket mot Ushuaia som er måler for vår reise.
Vi fant et passende vær vindu fra lørdag 27. til tirsdag 29. november.
Myndighetene her er meget nøye med at alle detaljer om skipet er dokumentert i deres system. Dette inkluderer mengde diesel, vann og smøreolje. Det er også krav om at vi kl. regelmessig varsler om posisjon samt hvilke havner vi planlegger å besøke. Det er betryggende med slik overvåking, og myndighetene har sikkert svært god grunn til å være såpass rigorøse. Uansett formaliteter, vi møtte bare velvilje og vennlighet fra alle kanter.
Mens vi ventet på å gå ut lørdag benyttet vi anledningen til en biltur østover mot Puerto Toro på øya Navarino. Vi kjørte så langt det var mulig uten å bryte forbudet som var satt opp av militæret. Vi fikk se vakker natur, krøttere og genuin urskog. Spesielt vegetasjonen var interessant. Og fjellene på den andre siden av Beaglekanalen var et vakkert bakteppe.
Når vi får en slik Zarpe får vi også instruksjon om hvilken rute vi skal velge. Vi fikk krav om å runde fra vest.
Vi fikk tanket opp diesel på marinens brygge og fikk Jo (som kom fra Ushuaia) om bord og ca. kl. 1600 satte vi kursen mot hornet, først østover i Beaglekanalen inntil vi kunne legge kursen mer sydlig mellom Navarino og Isla Picton. Vi passerte Puerto Toro sen på kvelden og passerte øygruppen som omfatter Kapp Horn på nordsiden. Rundet Isla Grevy, og gikk gjennom Franklinkanalen mot sydøst, rundet Isla Herschel og gikk så sydover i sundet mellom denne og Isla Deceit.
Med Hornet foran oss gikk vi på en kurs nord for dette og rundet det fra vest. Været var meget vennlig, lite vind og dønninger fra gammel sjø.
Vi rundet Hornet ca. kl. 1400. Naturen på dette mytiske stedet var mektig.
På bildet nedenfor ser dere Anne Mari i det hun runder Kapp Horn. Bildet er tatt fra S/Y Selma fra Gdansk.
Satte så kursen nordover og kl. 23 fortøyde vi fra anker og mot bryggen i Puerto Toro.
Mandag morgen bartret vi kongekrabbe mot to flasker vin og en norsk 200 kroning. Eksotiske sedler er tydeligvis et høyt skattet betalingsmiddel i dette isolerte samfunnet som omfatter 16 sjeler.
På vei tilbake til Puerto Williams ble vi overrasket av 30-40 knops vind som kom som ut av en sekk.
Nå holder vi på å sjekke ut fra Puerto Williams og påbegynner strekket mot Ushuaia som er måler for vår reise.
søndag 27. november 2011
Fønix-etappen
Fønixene Eivind, Carl Arthur, Paal, Tore og Svenning gjør seg i disse dager klare for etappe 4, med start i Ushaia 3. desember. Blogmaster har fått legeforbud mot å delta, men følger seilerne så godt det lar seg gjøre på den to uker lange ekspedisjonen i øyriket rundt det beryktede Kapp Horn.
Bildene er fra det siste planleggingsmøtet hjemme hos Svenning.
Bildene er fra det siste planleggingsmøtet hjemme hos Svenning.
Rundt "Hornet" for første gang.
Vi har nå kommet ut i Drakepassasjen gjennom Paso Mar del Sur og er iferd med å seile rundt Isla Hornos. Regner med å ha Cabo Hornos i nord ca kl 13 lokal tid.
Turen ut har gått etter planen. Vi utnytter et værvindu som åpnet seg i går og kastet loss fra Puerto Williams kl 1630 lokal tid. Ette en flott nattseilas med vind fra N som dreide mot SW utover natten, nådde vi øygrruppen nord for Isla Hornos ved 3-tiden og stakk baugen ut i Drakepassasjen ved 8-tiden idag morges.
Etter rundingen av Hornet setter vi kursen tilbake til skjermet farvann. Fra mandag er det varslet et nytt lavtrykk fra SW.
Anne Mari oppfører seg fint og synes å ha det bra.
Hilsen Henrik med mannskap
Turen ut har gått etter planen. Vi utnytter et værvindu som åpnet seg i går og kastet loss fra Puerto Williams kl 1630 lokal tid. Ette en flott nattseilas med vind fra N som dreide mot SW utover natten, nådde vi øygrruppen nord for Isla Hornos ved 3-tiden og stakk baugen ut i Drakepassasjen ved 8-tiden idag morges.
Etter rundingen av Hornet setter vi kursen tilbake til skjermet farvann. Fra mandag er det varslet et nytt lavtrykk fra SW.
Anne Mari oppfører seg fint og synes å ha det bra.
Hilsen Henrik med mannskap
fredag 25. november 2011
Puerto Williams!
Eter at vi forlot Bahia Buen Suceso onsdag 23 november hadde vi en flott seilas langs Ildlandet og inn i til Puerto Wiliams. Kysten her er utrolig vakker, kanskje spesielt for oss nordmenn fordi den likner mye på vår.
Det var en helt spesiell opplevelse aa komme ut gjennom Le Maire hvor de to gigantene Atlanterhavet og Stillehavet møtes. Dette vil vi beskrive mer utførlig senere.
Turen videre inn i Beagle-kanalen med fjell som fortsatt hadde en rest av sne var ikke langt fra den naturskjønnheten vi opplever hjemme.
Ved 6-tiden torsdag morgen begynte vi diskusjonen med Capitaneria del Puerto Williams og fikk etterhvert adgang til å gå inn ved 8-tiden, og ikke 10 som er regelen her.
Vi la til ved barken Victory hvor ingen andre torde ligge fordi den hadde kopperdekning på siden og våre naboer hadde aluminiumsbaater.
Puert Williams er mye som Longyearbyen, en utpost der folk bor og trives. Her er nok marinestasjonen den viktigste arbeidsplassen.
Yacht-klubben er en gammel båt som er satt på grunn og som tjener som både fortøyningsplass, gaderobe/dusj og sosialt samlingsted. Særlig baren var utrolig hyggelig og full av flagg og hilsner fra tidligere ekspedisjoner. Norge var selvsagt godt representeret.
Vi hadde en meget god pastamiddag på båten og en etterfoelgende hyggelig aften sammen med en Naval Commander og hans kone.
Stedet ble utover natten fullt av seilere som var på vei til/fra Hornet og noen av oss var litt tunge i huet neste dag.
Hilsen oss fra Anne Mari
Det var en helt spesiell opplevelse aa komme ut gjennom Le Maire hvor de to gigantene Atlanterhavet og Stillehavet møtes. Dette vil vi beskrive mer utførlig senere.
Turen videre inn i Beagle-kanalen med fjell som fortsatt hadde en rest av sne var ikke langt fra den naturskjønnheten vi opplever hjemme.
Ved 6-tiden torsdag morgen begynte vi diskusjonen med Capitaneria del Puerto Williams og fikk etterhvert adgang til å gå inn ved 8-tiden, og ikke 10 som er regelen her.
Vi la til ved barken Victory hvor ingen andre torde ligge fordi den hadde kopperdekning på siden og våre naboer hadde aluminiumsbaater.
Puert Williams er mye som Longyearbyen, en utpost der folk bor og trives. Her er nok marinestasjonen den viktigste arbeidsplassen.
Yacht-klubben er en gammel båt som er satt på grunn og som tjener som både fortøyningsplass, gaderobe/dusj og sosialt samlingsted. Særlig baren var utrolig hyggelig og full av flagg og hilsner fra tidligere ekspedisjoner. Norge var selvsagt godt representeret.
Vi hadde en meget god pastamiddag på båten og en etterfoelgende hyggelig aften sammen med en Naval Commander og hans kone.
Stedet ble utover natten fullt av seilere som var på vei til/fra Hornet og noen av oss var litt tunge i huet neste dag.
Hilsen oss fra Anne Mari
Anne Mari trenger mannskap til hjemturen
Hei alle brave seilere,
Alt går etter planen så langt. For de av dere som har fulgt med på bloggen ( www.annemaritilantarktis.blogspot.com ) så har dere sett at det hittil har vært en veldig morsom og tidvis krevende reise – akkurat som vi håpet på! Anne Mari ligger nå i Puerto Williams i Beaglekanalen, helt syd på Ildlandet, og Henrik med mannskap tar en velfortjent pust i bakken etter en stormfull overfart.
Jeg legger ved oppdatert mannskapsliste. Her kan dere se at det fortsatt er litt ledig plass på tre etapper:
- etappe 7 A, Salvador til Cape Verde
- etappe 7 B, Cape Verde til Gran Canaria
- etappe 8 B, Azorene til Falmouth
Dette er fine etapper med skikkelig havseilas og spennende steder å besøke. Meld fra om interesse til Tore eller meg.
Tore og jeg reiser nedover til Ushuaia neste onsdag. Han er tilbake igjen rundt 20. februar og jeg 1. mai. Men vi er tilgjengelig på e-post – også ombord: annemari@mailasail.com
Hilsen,
Svenning
Mannskapsliste 2011/12 oppdatert: 25.11.11
Etappe 1: Oslo - Gran Canaria, 18.06 - 06.08 (7 uker). Skipper Tore, ca 2.400 nm
A) Oslo –Inverness, 18.06 -25.00 (1 uke): Eivind S, Sonya, Christina, Emil
B) Inverness – Dublin - Falmouth, 25.06 – 09.07 (2 uker): Bente K, Eivind S. Sonya og Anne L til Dublin / Kari og Bård fra Dublin
C) Falmouth– Portugal, 09.07 – 23.07 (2 uker): Bente K, Hans Jørgen, Nina, Siri, Kikkan
D) Portugal – Madeira – Gran Canaria: 23.07 – 06.08 (2 uker): Bente K. Mikkel, Anne Kristine og Lars til Madeira / Elisabeth og Paal fra Madeira
Etappe 2: Gran Canaria - Salvador (Brasil), 06.08-01.10 (8 uker). Skipper Svenning, ca 2.700 nm
A) Gran Canaria - Cape Verde, 06.08 - 29.08 (3 uker): Tuppi, Bente S, Alida, Thorvald
B) Cape Verde - Salvador, 29.08 - 01.10 (5 uker): Tuppi, Bente S, Thorvald, Signe
Etappe 3. Salvador – Ushuaia (Argentina), 01.10-03.12 (9 uker). Skipper Tore/Henrik, ca 2.900 nm
A) Salvador – Mar del Plata (Argentina), 01.10 - 05.11 (5 uker): Skipper Tore, ca 1.800 nm. Bente K, Sonya, Andreas. Hans Jørgen og Kaja fra Ilha Bela
B) Mar del Plata – Ushuaia, 05.11 – 03.12 (4 uker): Skipper Henrik, ca 1.100 nm. Dag, Jo, Knut Ole, Knut L
Etappe 4. Ildlandet, 03.12 – 01.01.12 (4 uker). Skipper: Tore og Svenning
A) Kapp Horn rundt, 03.12 – 17.12 (2 uker): Skipper Tore. Svenning, Paal, Eivind A, Carl-Arthur
B) Beagle canal julecruise, 17.12 – 01.01.12 (2 uker): Skipper Svenning. Tore, Bente K, Ninou, Johan
C) Forberedelser Ushuaia, 01.01.12 – 07.01
Etappe 5. Ushuaia – Antarktis – Ushuaia, 07.01 – 18.02 (6 uker). Skipper Svenning, ca 1.800 nm
Tore, Wilhelm, Knut Frederik, Knut S, Edvard
Etappe 6. Ushuaia – Salvador, 18.02 – 28.04 (9 uker). Skipper Svenning, ca 2.900 nm
A) Ushuaia – Mar del Plata, 18.02 – 10.03 (3 uker): Jørgen, Odd, Nils B, Ina
B) Vedlikehold Mar del Plata, 10.03 – 17.03
C) Mar del Plata – Rio de Janeiro, 17.03 – 07.04 (3 uker – påske 01-08.04): Terje, Niels M, Christian S, Henriette
D) Rio de Janeiro – Salvador, 07.04 – 28.04 (3 uker): Arne, Ragnar, Per, Ole, Ingebjørg
Etappe 7. Salvador – Gran Canaria, 28.04 – 23.06 (8 uker). Skipper Tore, ca 2.700 nm
A) Salvador – Cape Verde, 28.04 – 02.06 (5 uker): Bente K, Eivind S, +2?
B) Cape Verde – Gran Canaria, 02.06 – 23.06 (3 uker): Eivind S, Kjetil +2?
Etappe 8. Gran Canaria – Oslo, 23.06 – 11.08 (7 uker). Skipper Svenning, ca 2.800 nm
A) Gran Canaria - Azorene, 23.06 – 07.07 (2 uker): Petter, Eivind S, Erik, Nini
B) Azorene – Falmouth, 07.07 – 21.07 (2 uker): Odd, Jens? Knut L?+1?
C) Falmouth – Oslo, via Caledonia canal 21.07 – 11.08 (3 uker): Odd, Haakon (2 første uker til Inverness), Inger (bytter med Odd 1 uke), Signe, Ina (1 uke?), Charlotte (bytter med Ina), Jacob
onsdag 23. november 2011
Oppfølging fra Anne Mari
Klokken er 1012 lokal tid den 22. november der vi befinner oss i Bahia Buen Suceso, nedenfor det kritiske området i Estrecho Le Maire. Frokost er avspist og moralen er høy. Ferske rundstykker fra Knut hver morgen er med å sørge for dette.
Vi har nettopp, dessverre, måttet gi opp å komme over til marinestasjonen i bukten etter at vi ble invitert i går. Det er synd, men både vindretning og vansker med å ta oss i land uten en James Bond operasjon gjorde det umulig hvis vi samtidig skulle rekke tidevannet ved avgang.
Etter det flotte oppholdet vi hadde i Puerto Deseado med all hjelpsomheten vi opplevde der, har vi fått satt oss selv og Anne Mari på prøve.
Etter å ha studert Grib-filene nøye bestemte skipper Henrik seg for å følge kysten i ett døgn og deretter ta den direkte ruten ned mot Le Maire. Dette forutsatte at vi måtte forsere et område med opptil 4 streker på vindpilene. Belønningen ville være forholdsvis hyggelige forhold når vi runder Le Maire og går inn i Beagle-kanalen. Dette har vist seg vellykket siden vi har kost oss med både en bedre middag med Malbec-viner og frokost i dag morges under behagelige forhold.
Som sagt fikk vi prøvd oss. Vinden var beregnet til å komme ved seks-syv tiden søndag. Vi forberedte oss med å sette opp den nye stormfokka og tryseilet på masten ved 14-tiden. Mens vi jobbet med seilene så vi at en forsmak på vinden allerede var på vei mot oss, og vi rakk akkurat å sette seilene får den første vindrossa traff oss. Tryseilets første møte med vinden var en dundrende fiasko. Vi hadde allerede med stor skepsis betraktet de plastsleidene og plasthempene dette seilet var utstyrt med. Når vindrossa kom, hørte vi et flærr og samtlige hemper ble revet av slik at seilet mer så ut som en latterlig spinnaker.
Heldigvis var denne vinden kun en forsmak som raskt løyet. Vi fikk derfor tid til å få til et provisorium. "Jeg har det" sa Henrik, tok lissene fra lensetakkelet og sydde storseilet fast i masten med dette. Vinden begynte å komme i 19-tiden, akkurat som forutsatt av US-Grib, og økte på. På vakten fra midnatt til klokken fire kunne vi konstatere at vindstyrken lå på 40-45 knop og at var opp 50 i kastene. Med stormseilene med det privisoriske festet til masten gikk Anne Mari nydelig i sjøen og var tilsynelatende ustresset. Det ble en natt ingen av oss hadde opplevd tidligere men det var trygghet til tross for at det var ubehagelig. Som følge av uværet gikk tre-fire vinglass fløyten der de sto i sine holdere.
Etterhvert løyet vinden noe og dreide mer mot sydvest slik at vi fikk den i baugen og etterhvert måtte forsere tung stampesjø. Utover tirsdagen ble vinden etterhvert mer nordlig og vi passerte pynten ved fyret Faro al Fin del Mundo med med god avstand slik det var anbefalt. Tidevannet gikk opp 3 knop og vannet sydet av strømsjø.
Landingen på Bahia Buen Suceso tirsdag kl. 1930 gikk greit.
Vi har nettopp, dessverre, måttet gi opp å komme over til marinestasjonen i bukten etter at vi ble invitert i går. Det er synd, men både vindretning og vansker med å ta oss i land uten en James Bond operasjon gjorde det umulig hvis vi samtidig skulle rekke tidevannet ved avgang.
Etter det flotte oppholdet vi hadde i Puerto Deseado med all hjelpsomheten vi opplevde der, har vi fått satt oss selv og Anne Mari på prøve.
Etter å ha studert Grib-filene nøye bestemte skipper Henrik seg for å følge kysten i ett døgn og deretter ta den direkte ruten ned mot Le Maire. Dette forutsatte at vi måtte forsere et område med opptil 4 streker på vindpilene. Belønningen ville være forholdsvis hyggelige forhold når vi runder Le Maire og går inn i Beagle-kanalen. Dette har vist seg vellykket siden vi har kost oss med både en bedre middag med Malbec-viner og frokost i dag morges under behagelige forhold.
Som sagt fikk vi prøvd oss. Vinden var beregnet til å komme ved seks-syv tiden søndag. Vi forberedte oss med å sette opp den nye stormfokka og tryseilet på masten ved 14-tiden. Mens vi jobbet med seilene så vi at en forsmak på vinden allerede var på vei mot oss, og vi rakk akkurat å sette seilene får den første vindrossa traff oss. Tryseilets første møte med vinden var en dundrende fiasko. Vi hadde allerede med stor skepsis betraktet de plastsleidene og plasthempene dette seilet var utstyrt med. Når vindrossa kom, hørte vi et flærr og samtlige hemper ble revet av slik at seilet mer så ut som en latterlig spinnaker.
Heldigvis var denne vinden kun en forsmak som raskt løyet. Vi fikk derfor tid til å få til et provisorium. "Jeg har det" sa Henrik, tok lissene fra lensetakkelet og sydde storseilet fast i masten med dette. Vinden begynte å komme i 19-tiden, akkurat som forutsatt av US-Grib, og økte på. På vakten fra midnatt til klokken fire kunne vi konstatere at vindstyrken lå på 40-45 knop og at var opp 50 i kastene. Med stormseilene med det privisoriske festet til masten gikk Anne Mari nydelig i sjøen og var tilsynelatende ustresset. Det ble en natt ingen av oss hadde opplevd tidligere men det var trygghet til tross for at det var ubehagelig. Som følge av uværet gikk tre-fire vinglass fløyten der de sto i sine holdere.
Etterhvert løyet vinden noe og dreide mer mot sydvest slik at vi fikk den i baugen og etterhvert måtte forsere tung stampesjø. Utover tirsdagen ble vinden etterhvert mer nordlig og vi passerte pynten ved fyret Faro al Fin del Mundo med med god avstand slik det var anbefalt. Tidevannet gikk opp 3 knop og vannet sydet av strømsjø.
Landingen på Bahia Buen Suceso tirsdag kl. 1930 gikk greit.
Abonner på:
Innlegg (Atom)