Oppfølging fra Anne Mari

Klokken er 1012 lokal tid  den 22. november der vi befinner oss i Bahia Buen Suceso, nedenfor det kritiske området i Estrecho Le Maire. Frokost er avspist og moralen er høy. Ferske rundstykker fra Knut hver morgen er med å sørge for dette.

Vi har nettopp, dessverre, måttet gi opp å komme over til marinestasjonen i bukten etter at vi ble invitert i går. Det er synd, men både vindretning og vansker med å ta oss i land uten en James Bond operasjon gjorde det umulig hvis vi samtidig skulle rekke tidevannet ved avgang.

Etter det flotte oppholdet vi hadde i Puerto Deseado med all hjelpsomheten vi opplevde der, har vi fått satt oss selv og Anne Mari på prøve.

Etter å ha studert Grib-filene nøye bestemte skipper Henrik seg for å følge kysten i ett døgn og deretter ta den direkte ruten ned mot Le Maire. Dette forutsatte at vi måtte forsere et område med opptil 4 streker på vindpilene. Belønningen ville være forholdsvis hyggelige forhold når vi runder Le Maire og går inn i Beagle-kanalen. Dette har vist seg vellykket siden vi har kost oss med både en bedre middag med Malbec-viner og frokost i dag morges under behagelige forhold.

Som sagt fikk vi prøvd oss. Vinden var beregnet til å komme ved seks-syv tiden søndag. Vi forberedte oss med å sette opp den nye stormfokka og tryseilet på masten ved 14-tiden. Mens vi jobbet med seilene så vi at en forsmak på vinden allerede var på vei mot oss, og vi rakk akkurat å sette seilene får den første vindrossa traff oss. Tryseilets første møte med vinden var en dundrende fiasko. Vi hadde allerede med stor skepsis betraktet de plastsleidene og plasthempene dette seilet var utstyrt med. Når vindrossa kom, hørte vi et flærr og samtlige hemper ble revet av slik at seilet mer så ut som en latterlig spinnaker.

Heldigvis var denne vinden kun en forsmak som raskt løyet. Vi fikk derfor tid til å få til et provisorium. "Jeg har det" sa Henrik, tok lissene fra lensetakkelet og sydde storseilet fast i masten med dette. Vinden begynte å komme i 19-tiden, akkurat som forutsatt av US-Grib, og økte på. På vakten fra midnatt til klokken fire kunne vi konstatere at vindstyrken lå på 40-45 knop og at var opp  50 i kastene. Med stormseilene med det privisoriske festet til masten gikk Anne Mari nydelig i sjøen og var tilsynelatende ustresset. Det ble en natt ingen av oss hadde opplevd tidligere men det var trygghet til tross for at det var ubehagelig. Som følge av uværet gikk tre-fire vinglass fløyten der de sto i sine holdere.

Etterhvert løyet vinden noe og dreide mer mot sydvest slik at vi fikk den i baugen og etterhvert måtte forsere tung stampesjø. Utover tirsdagen ble vinden etterhvert mer nordlig og vi passerte pynten ved fyret Faro al Fin del Mundo med med god avstand slik det var anbefalt. Tidevannet gikk opp 3 knop og vannet sydet av strømsjø.

Landingen på Bahia Buen Suceso tirsdag kl. 1930 gikk greit.