Bak oss ligger smellet. Skrikene. Smerten og sorgen. Foran oss ligger en annen uvirkelighet enn den vi reiser fra. Vi skal om bord i Anne-Mari og seile fra Lisboa til Madeira! Det sies at sorgen og gleden, den vandrer i hop og aldri har det vel stemt bedre for oss enn denne gangen. Men vi reiser med blandede følelser, en gal manns gjerninger mot et søttitalls uskyldige og for en stor del unge mennesker legger en demper på begeistringen, vi kan ikke noe for det.
Sjelden har Anne-Kirsti og jeg bestemt oss så fort for å bli med på noe så eksotisk. Fra Tore ringte og spurte tok det fem minutter før vi var mønstret på. I moden alder har vi skjønt at vi må åpne døra når eventyret banker på.
Vi treffer Mikkel på flyplassen i Lisboa. Hans bagasje hadde bestemt seg for å ta eget fly. Vi tar taxi til Cascais der Bente og Tore pluss store deler av forrige etappes mannskap fremdeles er om bord. Det blir en trang og hyggelig middag!
Så, dagen derpå, er Mikkels bagasje på plass, seilene heises og kursen settes til 220 grader. Vinden kommer fra nordvest og er følgelig aktenom tvers. Full duk som mot kvelden og natten reduseres noe. Det blåser sjelden under 30 knop. Det snakkes om bølgehøyde på fem meter. Livet er herlig, men en smule anstrengende for biceps i feriemodus som skal holde i et ratt i stadig bevegelse. Og livet under dekk er en utfordring for de matansvarlige. Blåmerker utdeles left, right and center.
Bente er allestedsnærverende, sjøsterk og tryller frem lukulliske lekkerbiskener i den mørke, stjernespekkede Atlanterhavskvelden. Anne-Kirsti blir proff i byssa etter 10 minutter og er til god hjelp. Vi logger i underkant av 8 knop i snitt det første døgnet.
Tore er trygg, tålmodig og tillitsfull. På en skipperskala fra 0 til 10 gir vi ham 11,5. Anne-Mari er mitt første møte med en Swan og svarer til alle de forventningene jeg hadde på forhånd. Wincher og håndrails overalt, smarte detaljer og lekkert håndverk. Også Anne-Mari får 11,5 på en tilsvarende skala.
Magiske øyeblikk med månesigd i ryggen, Karlsvogna i vest og skummende morild i baugen. På dagtid viker morilden for delfiner i synkron-hopp.
Ny døgnrytme; - fra 9 timer slaraffensøvn i forrige ferieøkt til helt nye tider. For når stjernene forsvinner etter den første natten: Opp klokken 0200 til stummende mørke. Intet skille mellom hav og himmel, det er bare Gepeessen som vet hvor vi er og ikke bare det, denne lysende kameraten med navigasjonskunnskapene vet ikke bare hvor Anne-Mari befinner seg og hvor hun skal, han varsler oss også om andre skip i mørket. Vi seiler i blinde men har det tryggere enn i Blindleia.
Temmelig nøyaktig 3 døgn tok det til Funchal, hovedstaden på Madeira. Byen byr på mye sjarme, gode måltider og topp underholdning. På vei fra en restaurant skal vi ha nightcap og drikker oss fast hos tre rumbaspillende tromboner, masse trommer, gitarer og vokalister fra Venezuela. For en aften!
Sterke karer som ved siden av å spille kort, styrer og skyver kurver på tremeier - med folk i en forrykende fart, nedover svimlende bratte og trange gater. Fra Monte og ned mot Funchal.
Typiske klipper med byer helt ut på kanten av stupet. Og svart lavastrand.
Biltur på øya, eller øen, som skipper Tore foretrekker, er eksotisk og spennende. Norge er ikke det eneste landet med trange daler, bratte og svingete veier og dyktige tunnel-byggere.
Rare fjellformasjoner med dyrket mark i terrasser, nesten helt opp til toppene.
Stadige kamera-stopp. Et Atlanterhavsbad i et naturlig klippebasseng. Gressende kuer. Smilende mennesker. Kald og god bil med air conditioning.
Vår naturlige basseng i lavaklippene ved Seixal.
Ikke bare mennesker som drikker fra de fantastiske Levadas, vanningskanalene som leder vann fra fjellene til hele øya.
Tørrfisk blant sjarmerende båter i Camara de Lobos. Her malte bl.a. Churchill!
Så skal vi hjem. Siste natt bestilt på hotell i nærheten av lufthavnen for å slippe å stå opp tidligere enn nødvendig. Flott, men upersonlig i Santa Cruz. Men 200 meter fra hotellet får vi en uventet bonus: Et par hundre av øyas folkedansere hadde bestemt seg for å opptre på torget for oss. Fargerike drakter på vakre mennesker i nydelig dans. Sang og musikk på full guffe. Biff på steinhelle og lokal rødvin. Vi vet vi må opp klokken fem, men har ikke lyst til å gå.
Håpefulle frøkner fra Folkloreoppvisning i Santa Cruz
Takk Bente og Tore for glade og spennende dager om bord og i land. Takk til rederiet for at Anne-Mari skulle på tur akkurat da det passet for oss å bli med. Og lykke til til alle dere andre som etter hvert mønstrer på. Blir det noe i nærheten av det vi fikk være med på, har dere mye å glede dere til!
Anne-Kirsti og Lars
