Rapport fra Siri Helle:
Penzance - Camaret / den engelske kanal. Søndag - mandag 11. - 12. juli
Endelig var det vår tur! Veldig hyggelig velkomst av skipper Tore, skipperinne Bente, gastene Nina og Hans Jørgen og avtroppende Eivind S. Vi ordnet oss på plass i forpiggen, sorterte land- og båtsko og fant frem ullagene for nattseilasen. Nå var det bare å vente på high tide og at havnevakten skulle åpne tidevannsslusen ut av havnebassenget så vi kunne komme avgårde. Imens ble wiren til rullegenoaen justert, proviant innkjøpt og en deilig middag inntatt.
Endelig dukket han opp og ny besetning stakk ut kursen syd sydøst over kanalen fra Penzance mot Bretagne. Noen opplevde måneoppgang, andre soloppgang, alle få kryssende båter, veldig lite vind og motorlyd før vi på litt mindre enn et døgn ankom Frankrike.
Camaret. Mandag kveld 12. juli
Ankomst Camaret, en hyggelig liten by nær Brest nord vest i Frankrike. Vår nabobåt, en jevnstor Beneteau viste seg å være en velvalgt nabo. Tore og Hans Jørgen konverserte muntert tre spanjoler på spansk, fikk gode råd om hyggelige havner og til slutt to flotte ferske tunfisk de hadde fanget på 46 grader nord et par dager før. Vi sløyet, filiterte og hadde et minnerikt og luksuriøst måltid. Salud, amor y pesetas y tiempo para ganarlos – Helse, kjærlighet og penger og tid til å nyte det. Skål for spanjolene fra Navarra.
Camaret. Tirsdag – onsdag 13. - 14. juli
Dag to gikk med til besøk av reparatør som blant annet rettet opp generatorer for å unngå hyppige vifteremsbrudd og byttet startbatterier som viste seg ikke å lade. Litt tid tok det, men dette neset viste seg å være flott for turgåing. Vi vandret langs kysten, så et gammelt festningsverk og et lite, men rikholdig marinemuseum om 2. verdenskrig. Kaffelatten og crepene i byen var heller ikke verst. Men endelig var vi klare og takket for oss før mørket falt helt på onsdag kveld.
Biskaya. Onsdag kveld – lørdag morgen 14. - 16. juli
Bente hadde som vanlig tryllet fram et nydelig treretters gourmetmåltid som vi nøt på "langbord" i cockpiten. Stille natt med vakker soloppgang om morgenen. Vi kjørte tre ulike vaktlag med 3-timers skift gjennom de tre nettene i løpet av turen slik at alle fikk mulighet til å bli bedre kjent med hverandre.
Ved 12-tiden den første morgenen samlet vi oss til frokost i cockpiten med skipperfruens nybakte rundstykker. Tore og Bente hadde hatt selskap av tre delfiner på sin nattvakt i fantastisk morild, og vi andre var umiddelbart litt misunnelige, men det gikk raskt over. Torsdagen utviklet seg snart til en skikkelig havsafari. Havet lå flatt med speilblank flate i strålende sol. To store sorte hvaler dukket plutselig opp ved siden av oss med tunge kropper og en finne stikkende opp på den bakre delen. Som ubåter duvet de opp og ned i vannet og blåste ut høye vannskyer for å gjøre showet fullkomment. Noen mindre delfingrupper kom til syne innimellom. Men et par timer senere nærmet det seg en stor gruppe på ca 40-50 delfiner fra siden. De lekte seg rundt og under båten i et kvarters tid. Det ble tatt masse bilder og litt video. ”Jeg føler meg akkurat som en treåring” jublet Nina fra pullpiten der hun knipset i vei nærmere hundre bilder. Andre aktiviteter som ble registrert i løpet av dagen var fremfor alt lesing. Litt fisking med stang og harpe forsøkte vi oss også på. Ingen fisk, men etter hvert dukket det opp en svart finne som skled rolig gjennom vannet. Vi konkluderte hai - med stor sikkerhet! Da vi etter en stund skulle trekke snøret var kroker og søkke forsvunnet. Vi regner med at det var haien som hadde forsynt seg og var glad for at vi valgte et snøre med bruddstyrke på 16,9 kg slik at pushpiten, som det var bundet i, fortsatt står. Oppsummeringen av dagen var storveis, safarien hadde inneholdt ”alt” vi kunne ønske av opplevelser på en ellers særdeles rolig dag mht. vind.
Påfølgende dag ble på mange måter totalt forskjellig - gråvær og etter hvert mye vind. Etter en rolig morgen kunne vi slå av motoren kl 11 og seilte deretter i god vind inn i natten. Måltidene i cockpiten ble litt mer utfordrende med skråstilt dørk og benker, men det gikk greit med maten på fanget også. Menyen stadig like upåklagelig; innledet med en tapas og avsluttet med dessert.
Etter hvert som vinden økte til 25-30 knop, måtte vi til slutt reve og endte opp med to rev på storseilet og redusert genova før vi gikk inn i natten. AIS’en var til fantastisk hjelp. Mange båter var det ikke, men en stor trygghet å vite hva vi dog så; type båt, fart og om vi var på kollisjonskurs. Da vi nærmet oss La Coruna mot slutten av første nattskift måtte vi slå for første gang. Slepelinjen viser litt krokete kurs forårsaket av en nybegynner på ratt, men vi kom oss igjen på stø kurs. Vinden ble etter hvert rett forfra og da den avtok i styrke, endte vi opp med å slå på motoren for å komme i land før det ble alt for langt ut på dagen.
Etter tre netter og to dager over Biscaya var vi velframme i La Coruna på nordvestkysten av Spania. Noen av oss hadde på forhånd litt sommerfugler i magen på dette med Biskaya, men krysningen gikk veldig mye greiere enn det vi mindre havrutinerte hadde innstilt oss på.
La Coruna. Lørdag 16. juli
Vel i havn slappet vi av et par timer. Siste nattevaktslag fikk litt søvn, vi fikki besøk av en av Tores forretningsforbindelser, før vi samlet oss til brunch i byen og tok toget til Santiago de Compostela. Vakre bygater, plasser og den store katedralen som for mange er målet for en 11 uker lang pilegrimsvandring langs den spanske nordkysten.
Vel tilbake i La Coruna fikk vi oppleve dagens fiesta der Carmen, iført regncape men uten sydvest, ble ført ut av katedralen og rundt i gatene, i en prosesjon med sang og musikk.
Av de mer jordiske opplevelsene står en oppdagelsesferd i supermercadoen, der vår ”spanjol” Hans Jørgen loset oss i gjennom og sikret at vi fikk med oss de beste spanske råvarer. Han tok rollen som dagens kokk og tryllet frem en fortreffelig forrett med Queso fresco og Membrillo og fortsatte med en herlig løvtynn biff.
Vi har skålt for et godt og hyggelig samarbeid på overfarten, har krysset av Biscaya på merittlisten og er klar for nye hav og utfordringer i morgen tidlig klokken sju.
Finisterre / La Coruna – Muros. Søndag 17. juli
I dag søndag har vi seilt langs et vakkert landskap med flotte fyr og hundrevis av vindmøller. Det har løyet noe etter en morgen med stor sjø og to rev. Vi feier nå av gårde i seks sju knop. Vi har akkurat markert en Cabo Finisterre-passering med et ørlite glass. Tre timer til havn – i Muros.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar