Til Cascais

Rapport fra Nina, Kikkan og Siri fra siste del av etappen fra England til Lisboa.

Portosin – Baiona. Mandag 18. juli

Det ble ikke Muros den kvelden ettersom det viste seg at her var det ingen lystbåthavn. Kun fiskebåter og industrikaier i sikte så vi fortsatte til den lille byen Portosin lenger inn i fjorden. Fjorden var full av fiskeoppdrett. Fiskeutstyret ble testet igjen, flere kraftige napp, men da fiskene skulle hales glapp de dessverre. Portosin hadde ikke mye å by på annet enn god internettforbindelse, en god dusj og molo mot bølger og vind.

Mor Bente og sønn Hans Jørgen med kaffe- og iskrempause

Den gråeste dagen på vår tur er over. Kapteinen tok dagen fri og ”overlot” skuta til mannskapet, som trygt og stødig brakte båten mot Baiona, siste havn på nord-Spanias kyst. Nydelig manøvrering gjennom trangt og vanskelig farvann gjorde både generalprøve og eksamen til en lek. Hans Jørgen avsluttet, med stø hånd, dagens seilas og brakte oss vel i havn med en godkjennende (og smilende) kaptein godt tilbakelent i cockpit. Vel fremme i Baiona var det tid til forfriskninger og tapas ved en café på promenaden, før torsk og poteter sto på menyen ombord.

Ankomst Baiona

Baiona – Viana do Castelo. Tirsdag 19. juli

Endelig tittet solen frem, og temperaturen nærmet seg det vi forventer oss på disse breddegrader. Nydelig seilas med god vind ble gjennomført på kortere tid enn planlagt. Vi forlot Spania etter deilig og rolig frokost med kurs for Portugal.  Bente tok båten fra kai, og jeg Nina – vår minst erfarne seiler, lurte meg til en dobbel vakt og fikk stå til rors sørover. Vi passerte grensen til Portugal til vakker musikk, et utvalg av låter fra Egil, Tores bror, som en gave til båten og turen.

Nina til rors mens Kikkan sørger for kaffe

Båten hadde god bør i raske værskift, med og uten rev og med opp til 30 knots på vindmåleren kombinert med gode bølger. Så da vi nærmet oss Viano do Castelo fant mannskapet det best å senke seilene bak moloen. Men her fikk vi en overraskelse, riktignok uten bølger, men med 42 knops fart på vindmåleren! Nå var det Siris tur til å bringe båten i havn. Uten erfaring med rattstyring, men med godt mannskapssamarbeid og Tores råd på sidelinjen ble det myk landing også i dag, påfulgt av en ankerdram.

Viano do Castelo viste seg som en vakker by med et sjarmerende torg og gammel bebyggelse. Kapteinfruen og datter Nina hadde ca 15 år tidligere besøkt byen og var glade for at den svarte til forventningene, da den sto høyt på ønskelisten for en nattehavn.

Viano do Castelo – Porto. Onsdag 20. juli

En ny dag med sol og fortsatt sterk medvind fra nordnordvest. Tidlig start i dag. Vi måtte ut av havna senest kl 10 på grunn av tidevannet. Etter gårsdagens gode erfaringer med å ta hånd om skuta var det tidvis stor konkurranse om rorvaktene. Innimellom ble det tid for lesing og soling. Vi ankom Portos havneby Leixos etter 10 timer tidlig på ettermiddagen. En særdeles trang havn, men Tore overlot modig ansvaret til Kikkan som fikk båten inn i båsen uten nærkontakt med andre. Mens Bente og Tore slappet av i båten tok vi andre en rekognoseringstur inn til byen.

Avslapping på dekk

Porto. Torsdag 21. juli

I samlet tropp tok vi en halvtimes busstur til byen. En veldig variert by, sjarmerende fordums storhetstid, men til dels forfallen og med mange tomme bygninger. Imponerende og omfattende ny byutvikling langs Douro-elvens sørlige elvebredd der portvinshusene ligger tett i tett. Vi ankom denne delen, som absolutt ikke heter Porto men Gaia fikk vi vite, med en taubane som svevet over alle portvinshustakene.

 Fra gondolbanen

Et vakkert og karakteristisk skue, mens vi forsøkte å se for oss taubanen mellom Bjørvika og Ekerbergskråningen.

Etter en kjapp innføring i portvinens tilblivelse og prøvesmaking av ulike kategorier var vi raskt i besittelse av noen gode flasker LBV. Etter en urban middag der blant annet bacalao ble testet, fortsatte vi måltiden med desserten på båten med medbrakte pepperkaker fra Norge, Stilton ost fra England og nyanskaffet portugisisk portvin mens vi feiret reisen innom flere land.

Porto – Cascais/Lisboa. Fredag – lørdag 22. - 23. juli

Ut på formiddagen var vi endelig klare for vår siste etappe. En porsjon nystekte rundstykker var nydt til frokost og en var klar for neste måltid, pastasausen var gjort i en stor kjele for middag i bølger og skuta var ship shape, da det banket på skutesi’a og vi fikk besøk av tollmyndighetene. Det viste seg at vi manglet noen registreringspapirer som måtte ordnes på land. Litt upassende tidspunkt, men vi oppsummerte det som ”greit nok”. De ville vel kommet i neste havn. Så etter en kort times papirarbeid i land for kapteinen og Hans Jørgen var det igjen klart for sol, god medvind, fulle seil og sjøsprøytseilas.

Frivakt i solen

Vår siste tur med nattseilas utviklet seg til å bli en sørgelig dag. Tidlig på ettermiddagen ankom de første sms’er fra familie og venner om bombeeksplosjon i Oslo. Uvirkelig! Vi var etter hvert langt fra land, men også den forferdelige nyheten fra Utøya nådde oss. Meldingene preget så absolutt den siste delen av reisen da også mer detaljerte nyheter nådde oss i løpet av natten og tidlig neste morgen da vi nærmet oss land.

Solnedgang og soloppgang i jevn takt med 3 timers parvakter

Etter nøyaktig 24 timer klappet vi til kai i Cascais som er Lisboas gjestehavn kun en halvtimes togreise fra byen. Det var klart for opprydding og klargjøring for nytt mannskap.

 Skifte av mannskap. Bloggmaster på plass nederst til høyre..

 Siste måltid for etappe 1C

Nina og Tore

Sent på kvelden etter et veldig hyggelig måltid tok vi farvel og takket for to flotte uker. En spesiell takk går til Tore og Bente for flotte opplevelser, mye hygge og sporty tillit. Samtidig ønsker vi dem og alle fremtidige ekspedisjonsdeltagere en deilig og spennende reise på ferden.

Reiseruten fotografert fra AIS skjermbildet. Oslo til Lisboa (Cascais), 5 uker; 18. juni – 23. juli.