I Rio Grande fikk vi høre at en Pamperovind var under oppseiling, og mens våre naboer kom seg sydover søndag kveld måtte vi vente til mandag for å tolle båten ut av Brasil. Vi kom avgårde ved 12 tiden vel vitende om at vi ville få føling med denne beryktede sønnavinden styrke 8.
Sønna-vind her er som nordavind i Norge - ganske kald og rett trynet i begynnelsen. Da motorseilte vi for å vinne hver time vi kunne før kysten ville vende mer sydvest og vi ville stå opp til La Paloma som er første havn i Uruguay. Vi fikk en forrykende seilas på natten og påfølgende dag og var lettet over å komme inn i dagslys. 404 nm paa 28 timer.
Vi fikk tre dager i La Paloma hvor Sonya og Andreas har en god venn Martín, som har jobbet fem sommere i Oslo. Hyggelig, passe liten fiske og turistby og Bente og Tore tok leiebil en dag
for å se seg om.
Vi lot Pamperoen blåse seg ut, for øvrig den lengste på over 40 år.
Seilte i natt til Punta del Este som er en veldig utbygget turistby og hadde Martín og 4 årig sønn (Kalle) med som mannskap.
Hans Jørgen fulgte Kaja til Montevideo og fly hjem og kommer tilbake idag. Vi regner med a dra til Piriapolis bare noen timer unna imorgen, søndag og blir der noen dager og tar Montevideo med buss. Derefter ett strekk til Mar del Plata.
Tore
lørdag 29. oktober 2011
fredag 28. oktober 2011
Blogg fra en førstereis
Dette er et lite blogginnlegg fra de siste to som kom ombord i Anne Mari lørdag 15 oktober. Vi, Hans-Jørgen og Kaja Henny forlot et Oslo i høstfarger for å legge ut på eventyr langs Brasils kyst.
Det var en solbrun og glad gjeng som ønsket oss velkommen med et glass hvitvin etter en lang reise. Etter å ha tilbakelagt et deilig måltid og en god natts søvn heiste vi seil og satte kursen sørover. Det er mye nytt å sette seg inn i for en som aldri har seilt en båt av Anne Maris kaliber. Mye man kan bli forklart, men mest man først forstår gjennom erfaring. Det er først når vinden blåser opp og båten krenger under et langt nattseilas at man forstår at alt har sin faste plass for en grunn.
Når det er sagt må jeg nevne at Anne Mari er en trygg og pålitelig båt som man fort blir glad i og Tore er en stødig skipper.
Jeg har forstått det slik at siste oppdatering på bloggen ble postet da vi var i Santa Catarina. (Etter oppfordring fra Tore bes jeg si at hovedstaden i Santa Catarina heter Florianópolis).
Jeg fortsetter der vi slapp og skal forsøke å gjengi de største begivenhetene fra livet under seil. Før vi forlot Santa Catarina unnet vi oss en biltur på øya for å få med oss atmosfæren. Det vi så var en frodig natur, fargerike hus og en nydelig innsjø. Menneskene er vennlige og hjelpsomme og ser ut til å leve et rolig og godt liv på denne kanten av Brasil. Det er ingen selvfølge i et land der hver fjerde innbygger lever under fattigdomsgrensen. Vi kom til at vi Santa Catarina er et sted for velstående Brasilianere og ferierende fra nært og fjernt.
Før vi lettet anker og la ut på en den lengste etappen i min tid på båten fikk vi en dusj, noen timer med sol og Bentes nybake rundstykker. Lite visste vi om den harde natten som lå et døgn foran oss.
Santa Catarina er en fem mil lang øy og vi hadde den i syne helt til mørket falt på og stjernene dukket frem på nattehimmelen over oss. Det er en unik følelse og seile stille gjennom natten med bare stjernene og månen som selskap. Jeg kan forstå hvorfor det sies at hvis man først har fått smaken på havet er det vanskelig å holde seg unna. Nattevaktene gir tid til å fantasere om livet på havet før og nå og kjenne på følelser som sjømenn, og kvinner har kjent på gjennom historien.
Dagen etter var solfyllt og fin og den ble betydelig bedre da vi fikk en 4,5 kilos yellow fin tuna på den nyinnkjøpte kroken. Andreas fileterte den og serverte fersk sashimi på dekk. Tunfisken forsynte oss med to lunsjmåltider samt middag og var til stor glede for alle ombord. Utpå kvelden blåste det opp og det skulle vise seg å bli en tøff natt med sterk kulig. Båten gikk jevnt mellom syv og ni knop og bølgene kom opp i fire meter. Vi møtte på noen utfordringer da vi fikk et par ufrivillige jibber og måtte skru av vindroret. Det var en sliten gjeng som gikk inn i den nye dagen og jeg kan ikke si annet enn at jeg gledet med til å komme til havn i Rio Grande.
Etter en lang innseiling kom vi til Yachtklubben og la oss utenpå en stor katamaran med en meget eksentrisk eier. Vi tilbragte kvelden i hans selskap og spiste et godt måltid i byen etterfulgt av et par runder med Caipirinha. Dagen etter gikk med til noen små reperasjoner og avslapning etter en sen kveld. Bente serverte lammestek og vi tok en tidlig søndagskveld for å lade opp til neste etappe som skal ta oss til Uruguay.
Hilsen Kaja
Det var en solbrun og glad gjeng som ønsket oss velkommen med et glass hvitvin etter en lang reise. Etter å ha tilbakelagt et deilig måltid og en god natts søvn heiste vi seil og satte kursen sørover. Det er mye nytt å sette seg inn i for en som aldri har seilt en båt av Anne Maris kaliber. Mye man kan bli forklart, men mest man først forstår gjennom erfaring. Det er først når vinden blåser opp og båten krenger under et langt nattseilas at man forstår at alt har sin faste plass for en grunn.
Når det er sagt må jeg nevne at Anne Mari er en trygg og pålitelig båt som man fort blir glad i og Tore er en stødig skipper.
Jeg har forstått det slik at siste oppdatering på bloggen ble postet da vi var i Santa Catarina. (Etter oppfordring fra Tore bes jeg si at hovedstaden i Santa Catarina heter Florianópolis).
Jeg fortsetter der vi slapp og skal forsøke å gjengi de største begivenhetene fra livet under seil. Før vi forlot Santa Catarina unnet vi oss en biltur på øya for å få med oss atmosfæren. Det vi så var en frodig natur, fargerike hus og en nydelig innsjø. Menneskene er vennlige og hjelpsomme og ser ut til å leve et rolig og godt liv på denne kanten av Brasil. Det er ingen selvfølge i et land der hver fjerde innbygger lever under fattigdomsgrensen. Vi kom til at vi Santa Catarina er et sted for velstående Brasilianere og ferierende fra nært og fjernt.
Før vi lettet anker og la ut på en den lengste etappen i min tid på båten fikk vi en dusj, noen timer med sol og Bentes nybake rundstykker. Lite visste vi om den harde natten som lå et døgn foran oss.
Santa Catarina er en fem mil lang øy og vi hadde den i syne helt til mørket falt på og stjernene dukket frem på nattehimmelen over oss. Det er en unik følelse og seile stille gjennom natten med bare stjernene og månen som selskap. Jeg kan forstå hvorfor det sies at hvis man først har fått smaken på havet er det vanskelig å holde seg unna. Nattevaktene gir tid til å fantasere om livet på havet før og nå og kjenne på følelser som sjømenn, og kvinner har kjent på gjennom historien.
Dagen etter var solfyllt og fin og den ble betydelig bedre da vi fikk en 4,5 kilos yellow fin tuna på den nyinnkjøpte kroken. Andreas fileterte den og serverte fersk sashimi på dekk. Tunfisken forsynte oss med to lunsjmåltider samt middag og var til stor glede for alle ombord. Utpå kvelden blåste det opp og det skulle vise seg å bli en tøff natt med sterk kulig. Båten gikk jevnt mellom syv og ni knop og bølgene kom opp i fire meter. Vi møtte på noen utfordringer da vi fikk et par ufrivillige jibber og måtte skru av vindroret. Det var en sliten gjeng som gikk inn i den nye dagen og jeg kan ikke si annet enn at jeg gledet med til å komme til havn i Rio Grande.
Etter en lang innseiling kom vi til Yachtklubben og la oss utenpå en stor katamaran med en meget eksentrisk eier. Vi tilbragte kvelden i hans selskap og spiste et godt måltid i byen etterfulgt av et par runder med Caipirinha. Dagen etter gikk med til noen små reperasjoner og avslapning etter en sen kveld. Bente serverte lammestek og vi tok en tidlig søndagskveld for å lade opp til neste etappe som skal ta oss til Uruguay.
Hilsen Kaja
fredag 21. oktober 2011
Mulighet for drømmeseilas i Sør Amerika
Hei gode seilervenner,
Jeg regner med at dere også har fulgt med på bloggen og sett hvordan ”Anne Mari” har opplevd både gleder og utfordringer på veien sørover. Kompliment til Blogmaster Mikkel og bidragsytere for god informasjon og hyggelig lesestoff og bilder !
I skrivende stund ser det ut til at ”Anne Mari” vil rekke Mar del Plata med god margin til den planlegte overleveringen til oss på Etappe 3B den 5/11.
I denne forbindelse vil jeg, etter samråd med Svenning, opplyse at to personer - med gode grunner – har måttet melde forfall fra vår etappe. Dette betyr at vi nå har plass til én eller to personer til.
Etappe 3B kan deles i to da vi på vei sørover planlegger å anløpe Puerto Deseado, om trent midtveis mellom Mar del Plata og Ushuaial. Vi planlegger å forlate Puerto Deseado, som har flyforbindelse til Buenos Aires, ca den 17/11 og ankomme Ushuaia for overlevering av båten til Etappe 4 den 3/12.
Mannskapet på Etabbe 3B er pr idag som følger:
Henrik – Skipper og navigatør
Dag – Co-skipper og CTO
Knut Ole – Mate og lege
Jo – Mate og myndighetskontakt
Så derfor, hvis det er noen av dere på den ”store” mannskapslisten, som på så kort varsel kan og vil oppleve seilas langs vakre og utfordrende Patagonia, Tierra del Fuego og hvis været tillater, rundt Kapp Horn, så har vi nå plass ombord. Interessenter bes ta kontakt snarest.
Med seilerhilsen
Henrik
Jeg regner med at dere også har fulgt med på bloggen og sett hvordan ”Anne Mari” har opplevd både gleder og utfordringer på veien sørover. Kompliment til Blogmaster Mikkel og bidragsytere for god informasjon og hyggelig lesestoff og bilder !
I skrivende stund ser det ut til at ”Anne Mari” vil rekke Mar del Plata med god margin til den planlegte overleveringen til oss på Etappe 3B den 5/11.
I denne forbindelse vil jeg, etter samråd med Svenning, opplyse at to personer - med gode grunner – har måttet melde forfall fra vår etappe. Dette betyr at vi nå har plass til én eller to personer til.
Etappe 3B kan deles i to da vi på vei sørover planlegger å anløpe Puerto Deseado, om trent midtveis mellom Mar del Plata og Ushuaial. Vi planlegger å forlate Puerto Deseado, som har flyforbindelse til Buenos Aires, ca den 17/11 og ankomme Ushuaia for overlevering av båten til Etappe 4 den 3/12.
Mannskapet på Etabbe 3B er pr idag som følger:
Henrik – Skipper og navigatør
Dag – Co-skipper og CTO
Knut Ole – Mate og lege
Jo – Mate og myndighetskontakt
Så derfor, hvis det er noen av dere på den ”store” mannskapslisten, som på så kort varsel kan og vil oppleve seilas langs vakre og utfordrende Patagonia, Tierra del Fuego og hvis været tillater, rundt Kapp Horn, så har vi nå plass ombord. Interessenter bes ta kontakt snarest.
Med seilerhilsen
Henrik
torsdag 20. oktober 2011
Nattseilas langs Brasil
Fra Cabo Buzio dro vi noen timers seilas videre til Brasils største fiskehavn for smaafartoyer ved Cabo Frio. Vi var sikre på å få diesel levert ved kai, men den gang ei. Det var et fantastisk yrende liv påkaien, garn, dykkerbaater, stangfiskende kvinner og smågutter som stupte i vannet.
Vi tok med de to 30 liters kannene og ble kjørt til bensinsatasjon, så besoeket var ikke forgjeves og overalt var folk utrolig hyggelige og hjelpsomme. Vår erfaring er derfor at de hyggeligste opplevelsene har vi på de mest uventede steder.
Vi fortsatte samme kveld på en nattseilas og valgte derved bort Rio de Janeiro og kom rett til Ilha Grande hvor det var fint og ligge men ganske turistaktig. Videre nok en nattseilas til Ilha Bela hvor fire Fønixer bivånet starten paa Whitbreadseilasen i 1998. Vi fikk ombord Kaja og hans
Jørgen og er nå seks mann ombord (tre kvinner).
En 40 timers økt med to nattseilaser tok oss til Grancho, en hyggelig liten fiskehavn hvor vi lå ved kai og handlet og så oss om. Et mylder av fiskebåter som hadde en liten trål ute på hver side og fangsten var reker. Ellers noterte vi små flatbunnete robåter som til forveksling lignet på Lyngørputter.
Derfra et par timer over til Ilha Santa Catarina med hovedstad med samme navn i stat også med samme navn. Har ligget ved yachtklubbens annex ved nordspissen Praia Jurerete. Nesten alle yachtklubber har vært ganske døde nå utenfor sesongen. Her på øen har vi leid bil og sett oss om. Livlig marked i den store byen og fint ved en stor innsjø som har en liten kanal for mindre båter inn fra Sydatlanteren.
Forbereder naa et 350 nm jafs til Rio Grande og værutsiktene er bra bortsett fra nedbør, som vi har har hatt litt vel mye av siste fire
dager.
Tore
Vi tok med de to 30 liters kannene og ble kjørt til bensinsatasjon, så besoeket var ikke forgjeves og overalt var folk utrolig hyggelige og hjelpsomme. Vår erfaring er derfor at de hyggeligste opplevelsene har vi på de mest uventede steder.
Vi fortsatte samme kveld på en nattseilas og valgte derved bort Rio de Janeiro og kom rett til Ilha Grande hvor det var fint og ligge men ganske turistaktig. Videre nok en nattseilas til Ilha Bela hvor fire Fønixer bivånet starten paa Whitbreadseilasen i 1998. Vi fikk ombord Kaja og hans
Jørgen og er nå seks mann ombord (tre kvinner).
En 40 timers økt med to nattseilaser tok oss til Grancho, en hyggelig liten fiskehavn hvor vi lå ved kai og handlet og så oss om. Et mylder av fiskebåter som hadde en liten trål ute på hver side og fangsten var reker. Ellers noterte vi små flatbunnete robåter som til forveksling lignet på Lyngørputter.
Derfra et par timer over til Ilha Santa Catarina med hovedstad med samme navn i stat også med samme navn. Har ligget ved yachtklubbens annex ved nordspissen Praia Jurerete. Nesten alle yachtklubber har vært ganske døde nå utenfor sesongen. Her på øen har vi leid bil og sett oss om. Livlig marked i den store byen og fint ved en stor innsjø som har en liten kanal for mindre båter inn fra Sydatlanteren.
Forbereder naa et 350 nm jafs til Rio Grande og værutsiktene er bra bortsett fra nedbør, som vi har har hatt litt vel mye av siste fire
dager.
Tore
tirsdag 18. oktober 2011
Ingen badejogg for Tore
Takk for invitasjon til badejogg torsdag, men det blir litt for langt......
Efter å ha hoppet over Rio med nattseilas og gjennoppfrisket minner
pa Ilha Bela og fått Hans Joergen og Kaja ombord der har vi tatt en
280 nm jafs til Ilha Santa Catarina hvor det er mye å se. Baat og
mannskap funker bra!!
Ha en hyggelig kveld torsdag!
Tore
Efter å ha hoppet over Rio med nattseilas og gjennoppfrisket minner
pa Ilha Bela og fått Hans Joergen og Kaja ombord der har vi tatt en
280 nm jafs til Ilha Santa Catarina hvor det er mye å se. Baat og
mannskap funker bra!!
Ha en hyggelig kveld torsdag!
Tore
onsdag 12. oktober 2011
Igang med 3. etappe.
Sonya, Andreas, Tore og Bente ankom Salvador forskjellige dager men overtok Anne Mari lørdag 1. oktober som avtalt. Stor gjensynsglede og det ble feiret ombord og iland.
Avslapping i båten
Salvador er en utrolig fargerik og livlig by og Anne Mari lå sentralt og fint til i den offentlige marina. Der lå også Gjermund med Jageren. Svenning ble igjen noen dager med den sedvanlige mekking før han og Tuppi dro på innenlandstur. Lading og frys ble reparert og bruksbatteriene ble skiftet ut. Som det står i yachting guiden tar alt i Brasil tid, og vi kom av gårde først torsdag.
Salvador Skyline
Da politiet sa vi måtte innom byen Ilheus på vår vei sydover seilte vi 120 nm dit i en nydelig eftermiddagsbris. Ankret opp ved 05 tiden i en ganske trist havn, men dro til selve byen som hadde masse gamle småhus og større bygninger i behold i farverik art deco stil fra 1920-årene da det var boom i kakaohandelen der. Ilheus er også kjent for Amado som er en av Brasils mest kjente forfattere og han skrev meget fra sin fødeby og satt som bronsestatu ved sitt stambord.
Vi bestemte oss for å besøke Arquipelago Abrolhos, 180 nm videre. Vindroret Tor gjør seilasen utrolig mye greiere og har hittil klart alle forhold. Men autopiloten sviktet andre dag med noen stygge ulyder antagelig fra overføringen kjede til autopiloten.
Tore snorkler ved Abrolhos
Den lille øgruppen Abrolhos er omgitt av grunner og rev og er delvis militært og miljøbeskyttet. Vi fikk hyggelig besøk av ung miljøverner fra Colombia som jobbet som frivillig der. Hun fortalte om naturlivet og at vi helt sikkert ville se hval. Det gjorde vi til fulle da vi dro sydover. Vi så mange, antagelig humpback eller iallfall ganske stor hval og en danset med halen rett opp av vannet bortimot et minutt - et utrolig syn!
Det tok oss nøyaktig 48 timer å tilbakelegge 375 nm til Cabo Buzios hvorav 360 gikk med spridd genoa for bb halser hele veien. 2 rev på natten var nødvendig og siste natt var det stor trafikk å passe på. Trålere og oljefartøyer + supertanker som kalte opp Anne Mari på VHF'en for å klarere hvilken side han skulle passere oss. Våre konstante giringer i vår dans på ville bølger gjorde det vel vanskelig å fastslå vår kurs.
Buzios har flere småbyer og tildels fashionable og vel turistifiserte samfunn. Brigitte Bardot ferierte her i 60-årene og det brukes for alt det er verdt i markedsføringen. Men det er også svært sjarmerende her og ikke for fullt da sesongen begynner for alvor først i desember.
Hilsen Andreas, som garderer seg i tropene med solfaktor 50.
Salvador er en utrolig fargerik og livlig by og Anne Mari lå sentralt og fint til i den offentlige marina. Der lå også Gjermund med Jageren. Svenning ble igjen noen dager med den sedvanlige mekking før han og Tuppi dro på innenlandstur. Lading og frys ble reparert og bruksbatteriene ble skiftet ut. Som det står i yachting guiden tar alt i Brasil tid, og vi kom av gårde først torsdag.
Da politiet sa vi måtte innom byen Ilheus på vår vei sydover seilte vi 120 nm dit i en nydelig eftermiddagsbris. Ankret opp ved 05 tiden i en ganske trist havn, men dro til selve byen som hadde masse gamle småhus og større bygninger i behold i farverik art deco stil fra 1920-årene da det var boom i kakaohandelen der. Ilheus er også kjent for Amado som er en av Brasils mest kjente forfattere og han skrev meget fra sin fødeby og satt som bronsestatu ved sitt stambord.
Vi bestemte oss for å besøke Arquipelago Abrolhos, 180 nm videre. Vindroret Tor gjør seilasen utrolig mye greiere og har hittil klart alle forhold. Men autopiloten sviktet andre dag med noen stygge ulyder antagelig fra overføringen kjede til autopiloten.
Den lille øgruppen Abrolhos er omgitt av grunner og rev og er delvis militært og miljøbeskyttet. Vi fikk hyggelig besøk av ung miljøverner fra Colombia som jobbet som frivillig der. Hun fortalte om naturlivet og at vi helt sikkert ville se hval. Det gjorde vi til fulle da vi dro sydover. Vi så mange, antagelig humpback eller iallfall ganske stor hval og en danset med halen rett opp av vannet bortimot et minutt - et utrolig syn!
Det tok oss nøyaktig 48 timer å tilbakelegge 375 nm til Cabo Buzios hvorav 360 gikk med spridd genoa for bb halser hele veien. 2 rev på natten var nødvendig og siste natt var det stor trafikk å passe på. Trålere og oljefartøyer + supertanker som kalte opp Anne Mari på VHF'en for å klarere hvilken side han skulle passere oss. Våre konstante giringer i vår dans på ville bølger gjorde det vel vanskelig å fastslå vår kurs.
Buzios har flere småbyer og tildels fashionable og vel turistifiserte samfunn. Brigitte Bardot ferierte her i 60-årene og det brukes for alt det er verdt i markedsføringen. Men det er også svært sjarmerende her og ikke for fullt da sesongen begynner for alvor først i desember.
tirsdag 11. oktober 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)