Det var en solbrun og glad gjeng som ønsket oss velkommen med et glass hvitvin etter en lang reise. Etter å ha tilbakelagt et deilig måltid og en god natts søvn heiste vi seil og satte kursen sørover. Det er mye nytt å sette seg inn i for en som aldri har seilt en båt av Anne Maris kaliber. Mye man kan bli forklart, men mest man først forstår gjennom erfaring. Det er først når vinden blåser opp og båten krenger under et langt nattseilas at man forstår at alt har sin faste plass for en grunn.
Når det er sagt må jeg nevne at Anne Mari er en trygg og pålitelig båt som man fort blir glad i og Tore er en stødig skipper.
Jeg har forstått det slik at siste oppdatering på bloggen ble postet da vi var i Santa Catarina. (Etter oppfordring fra Tore bes jeg si at hovedstaden i Santa Catarina heter Florianópolis).
Jeg fortsetter der vi slapp og skal forsøke å gjengi de største begivenhetene fra livet under seil. Før vi forlot Santa Catarina unnet vi oss en biltur på øya for å få med oss atmosfæren. Det vi så var en frodig natur, fargerike hus og en nydelig innsjø. Menneskene er vennlige og hjelpsomme og ser ut til å leve et rolig og godt liv på denne kanten av Brasil. Det er ingen selvfølge i et land der hver fjerde innbygger lever under fattigdomsgrensen. Vi kom til at vi Santa Catarina er et sted for velstående Brasilianere og ferierende fra nært og fjernt.
Før vi lettet anker og la ut på en den lengste etappen i min tid på båten fikk vi en dusj, noen timer med sol og Bentes nybake rundstykker. Lite visste vi om den harde natten som lå et døgn foran oss.
Santa Catarina er en fem mil lang øy og vi hadde den i syne helt til mørket falt på og stjernene dukket frem på nattehimmelen over oss. Det er en unik følelse og seile stille gjennom natten med bare stjernene og månen som selskap. Jeg kan forstå hvorfor det sies at hvis man først har fått smaken på havet er det vanskelig å holde seg unna. Nattevaktene gir tid til å fantasere om livet på havet før og nå og kjenne på følelser som sjømenn, og kvinner har kjent på gjennom historien.
Dagen etter var solfyllt og fin og den ble betydelig bedre da vi fikk en 4,5 kilos yellow fin tuna på den nyinnkjøpte kroken. Andreas fileterte den og serverte fersk sashimi på dekk. Tunfisken forsynte oss med to lunsjmåltider samt middag og var til stor glede for alle ombord. Utpå kvelden blåste det opp og det skulle vise seg å bli en tøff natt med sterk kulig. Båten gikk jevnt mellom syv og ni knop og bølgene kom opp i fire meter. Vi møtte på noen utfordringer da vi fikk et par ufrivillige jibber og måtte skru av vindroret. Det var en sliten gjeng som gikk inn i den nye dagen og jeg kan ikke si annet enn at jeg gledet med til å komme til havn i Rio Grande.
Etter en lang innseiling kom vi til Yachtklubben og la oss utenpå en stor katamaran med en meget eksentrisk eier. Vi tilbragte kvelden i hans selskap og spiste et godt måltid i byen etterfulgt av et par runder med Caipirinha. Dagen etter gikk med til noen små reperasjoner og avslapning etter en sen kveld. Bente serverte lammestek og vi tok en tidlig søndagskveld for å lade opp til neste etappe som skal ta oss til Uruguay.
Hilsen Kaja
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar