Anne Mari - siste del av Etappe 3B

Etter å ha jobbet med alle formaliteter i Puerto Williams som besto i innsjekking til Chile samt utarbeide søknad om en såkalt Zarpe som gir oss anledning til å runde Hornet, begynte forberedelsen til ett av høydepunktene på vår tur.

Vi fant et passende vær vindu fra lørdag 27. til tirsdag 29. november.

Myndighetene her er meget nøye med at alle detaljer om skipet er dokumentert i deres system. Dette inkluderer mengde diesel, vann og smøreolje. Det er også krav om at vi kl. regelmessig varsler om posisjon samt hvilke havner vi planlegger å besøke. Det er betryggende med slik overvåking, og myndighetene har sikkert svært god grunn til å være såpass rigorøse. Uansett formaliteter, vi møtte bare velvilje og vennlighet fra alle kanter.

Mens vi ventet på å gå ut lørdag benyttet vi anledningen til en biltur østover mot Puerto Toro på øya Navarino. Vi kjørte så langt det var mulig uten å bryte forbudet som var satt opp av militæret. Vi fikk se vakker natur, krøttere og genuin urskog. Spesielt vegetasjonen var interessant. Og fjellene på den andre siden av Beaglekanalen var et vakkert bakteppe.

Når vi får en slik Zarpe får vi også instruksjon om hvilken rute vi skal velge. Vi fikk krav om å runde fra vest.

Vi fikk tanket opp diesel på marinens brygge og fikk Jo (som kom fra Ushuaia) om bord og ca. kl. 1600 satte vi kursen mot hornet, først østover i Beaglekanalen inntil vi kunne legge kursen mer sydlig mellom Navarino og Isla Picton. Vi passerte Puerto Toro sen på kvelden og passerte øygruppen som omfatter Kapp Horn på nordsiden. Rundet Isla Grevy, og gikk gjennom Franklinkanalen mot sydøst, rundet Isla Herschel og gikk så sydover i sundet mellom denne og Isla Deceit.

Med Hornet foran oss gikk vi på en kurs nord for dette og rundet det fra vest. Været var meget vennlig, lite vind og dønninger fra gammel sjø.

Vi rundet Hornet ca. kl. 1400. Naturen på dette mytiske stedet var mektig.

På bildet nedenfor ser dere Anne Mari i det hun runder Kapp Horn. Bildet er tatt fra S/Y Selma fra Gdansk.

Satte så kursen nordover og kl. 23 fortøyde vi fra anker og mot bryggen i Puerto Toro.

Mandag morgen bartret vi kongekrabbe mot to flasker vin og en norsk 200 kroning. Eksotiske sedler er tydeligvis et høyt skattet betalingsmiddel i dette isolerte samfunnet som omfatter 16 sjeler.

På vei tilbake til Puerto Williams ble vi overrasket av 30-40 knops vind som kom som ut av en sekk.

Nå holder vi på å sjekke ut fra Puerto Williams og påbegynner strekket mot Ushuaia som er måler for vår reise.

Fønix-etappen

Fønixene Eivind, Carl Arthur, Paal, Tore og Svenning gjør seg i disse dager klare for etappe 4, med start i Ushaia 3. desember. Blogmaster har fått legeforbud mot å delta, men følger seilerne så godt det lar seg gjøre på den to uker lange ekspedisjonen i øyriket rundt det beryktede Kapp Horn.

Bildene er fra det siste planleggingsmøtet hjemme hos Svenning.

Rundt "Hornet" for første gang.

Vi har nå kommet ut i Drakepassasjen gjennom Paso Mar del Sur og er iferd med å seile rundt Isla Hornos. Regner med å ha Cabo Hornos i nord ca kl 13 lokal tid.

Turen ut har gått etter planen. Vi utnytter et værvindu som åpnet seg i går og kastet loss fra Puerto Williams kl 1630 lokal tid. Ette en flott nattseilas med vind fra N som dreide mot SW utover natten, nådde vi øygrruppen nord for Isla Hornos ved 3-tiden og stakk baugen ut i Drakepassasjen ved 8-tiden idag morges.

Etter rundingen av Hornet setter vi kursen tilbake til skjermet farvann.  Fra mandag er det varslet et nytt lavtrykk fra SW.

Anne Mari oppfører seg fint og synes å ha det bra.

Hilsen Henrik med mannskap

Puerto Williams!

Eter at vi forlot Bahia Buen Suceso onsdag 23 november hadde vi en flott seilas langs Ildlandet og inn i til Puerto Wiliams. Kysten her er utrolig vakker, kanskje spesielt for oss nordmenn fordi den likner mye på vår.

Det var en helt spesiell opplevelse aa komme ut gjennom Le Maire hvor de to gigantene Atlanterhavet og Stillehavet møtes.  Dette vil vi beskrive mer utførlig senere.

Turen videre inn i Beagle-kanalen med fjell som fortsatt hadde en rest av sne var ikke langt fra den naturskjønnheten vi opplever hjemme.

Ved 6-tiden torsdag morgen begynte vi diskusjonen med Capitaneria del Puerto Williams og fikk etterhvert adgang til å gå inn ved 8-tiden, og ikke 10 som er regelen her.

Vi la til ved barken Victory hvor ingen andre torde ligge fordi den hadde kopperdekning på siden og våre naboer hadde aluminiumsbaater.

Puert Williams er mye som Longyearbyen, en utpost der folk bor og trives. Her er nok marinestasjonen den viktigste arbeidsplassen.

Yacht-klubben er en gammel båt som er satt på grunn og som tjener som både fortøyningsplass, gaderobe/dusj og sosialt samlingsted. Særlig baren var utrolig hyggelig og full av flagg og hilsner fra tidligere ekspedisjoner. Norge var selvsagt godt representeret.

Vi hadde en meget god pastamiddag på båten og en etterfoelgende hyggelig aften sammen med en Naval Commander og hans kone.

Stedet ble utover natten fullt av seilere som var på vei til/fra Hornet og noen av oss var litt tunge i huet neste dag.

Hilsen oss fra Anne Mari

Anne Mari trenger mannskap til hjemturen

Hei alle brave seilere,
Alt går etter planen så langt. For de av dere som har fulgt med på bloggen ( www.annemaritilantarktis.blogspot.com ) så har dere sett at det hittil har vært en veldig morsom og tidvis krevende reise – akkurat som vi håpet på! Anne Mari ligger nå i Puerto Williams i Beaglekanalen, helt syd på Ildlandet, og Henrik med mannskap tar en velfortjent pust i bakken etter en stormfull overfart.

Jeg legger ved oppdatert mannskapsliste. Her kan dere se at det fortsatt er litt ledig plass på tre etapper:
- etappe 7 A, Salvador til Cape Verde
- etappe 7 B, Cape Verde til Gran Canaria
- etappe 8 B, Azorene til Falmouth
Dette er fine etapper med skikkelig havseilas og spennende steder å besøke. Meld fra om interesse til Tore eller meg.

Tore og jeg reiser nedover til Ushuaia neste onsdag. Han er tilbake igjen rundt 20. februar og jeg 1. mai. Men vi er tilgjengelig på e-post – også ombord: annemari@mailasail.com

Hilsen,
Svenning

Mannskapsliste 2011/12 oppdatert: 25.11.11

Etappe 1: Oslo - Gran Canaria, 18.06 - 06.08 (7 uker). Skipper Tore, ca 2.400 nm

A)     Oslo –Inverness, 18.06 -25.00 (1 uke): Eivind S, Sonya, Christina, Emil

B)     Inverness – Dublin - Falmouth, 25.06 – 09.07 (2 uker): Bente K, Eivind S. Sonya og  Anne L til Dublin / Kari og Bård fra Dublin

C)     Falmouth– Portugal, 09.07 – 23.07 (2 uker): Bente K, Hans Jørgen, Nina, Siri, Kikkan

D)    Portugal – Madeira – Gran Canaria: 23.07 – 06.08 (2 uker): Bente K.  Mikkel, Anne Kristine og Lars til Madeira / Elisabeth og Paal fra Madeira

Etappe 2: Gran Canaria - Salvador (Brasil), 06.08-01.10 (8 uker). Skipper Svenning, ca 2.700 nm

A)     Gran Canaria - Cape Verde, 06.08 - 29.08 (3 uker): Tuppi, Bente S, Alida, Thorvald

B)     Cape Verde - Salvador, 29.08 - 01.10 (5 uker): Tuppi, Bente S, Thorvald, Signe

Etappe 3. Salvador – Ushuaia (Argentina), 01.10-03.12 (9 uker). Skipper Tore/Henrik, ca 2.900 nm

A)     Salvador – Mar del Plata (Argentina), 01.10 - 05.11 (5 uker): Skipper Tore, ca 1.800 nm.                   Bente K, Sonya, Andreas. Hans Jørgen og Kaja fra Ilha Bela

B)     Mar del Plata – Ushuaia, 05.11 – 03.12 (4 uker): Skipper Henrik, ca 1.100 nm.                       Dag, Jo, Knut Ole, Knut L

Etappe 4. Ildlandet, 03.12 – 01.01.12 (4 uker). Skipper: Tore og Svenning

A)     Kapp Horn rundt, 03.12 – 17.12 (2 uker):  Skipper Tore. Svenning, Paal, Eivind A, Carl-Arthur

B)     Beagle canal julecruise, 17.12 – 01.01.12 (2 uker): Skipper Svenning. Tore, Bente K, Ninou, Johan

C)     Forberedelser Ushuaia, 01.01.12 – 07.01

Etappe 5. Ushuaia – Antarktis – Ushuaia, 07.01 – 18.02 (6 uker). Skipper Svenning, ca 1.800 nm

        Tore, Wilhelm, Knut Frederik, Knut S, Edvard

Etappe 6. Ushuaia – Salvador, 18.02 – 28.04 (9 uker). Skipper Svenning, ca 2.900 nm

A)      Ushuaia – Mar del Plata, 18.02 – 10.03 (3 uker): Jørgen, Odd, Nils B, Ina

B)     Vedlikehold Mar del Plata, 10.03 – 17.03

C)     Mar del Plata – Rio de Janeiro, 17.03 – 07.04 (3 uker – påske 01-08.04): Terje, Niels M, Christian S, Henriette

D)    Rio de Janeiro – Salvador, 07.04 – 28.04 (3 uker): Arne, Ragnar, Per, Ole, Ingebjørg

Etappe 7. Salvador – Gran Canaria, 28.04 – 23.06 (8 uker). Skipper Tore, ca 2.700 nm 

A)     Salvador – Cape Verde, 28.04 – 02.06 (5 uker): Bente K, Eivind S, +2?

B)     Cape Verde – Gran Canaria, 02.06 – 23.06 (3 uker): Eivind S, Kjetil +2?

Etappe 8. Gran Canaria – Oslo, 23.06 – 11.08 (7 uker). Skipper Svenning, ca 2.800 nm

A)     Gran Canaria - Azorene, 23.06 – 07.07 (2 uker): Petter, Eivind S, Erik, Nini

B)     Azorene – Falmouth, 07.07 – 21.07 (2 uker): Odd, Jens? Knut L?+1?

C)     Falmouth – Oslo, via Caledonia canal 21.07 – 11.08 (3 uker): Odd, Haakon (2 første uker til Inverness), Inger (bytter med Odd 1 uke), Signe, Ina (1 uke?), Charlotte (bytter med Ina), Jacob

Oppfølging fra Anne Mari

Klokken er 1012 lokal tid  den 22. november der vi befinner oss i Bahia Buen Suceso, nedenfor det kritiske området i Estrecho Le Maire. Frokost er avspist og moralen er høy. Ferske rundstykker fra Knut hver morgen er med å sørge for dette.

Vi har nettopp, dessverre, måttet gi opp å komme over til marinestasjonen i bukten etter at vi ble invitert i går. Det er synd, men både vindretning og vansker med å ta oss i land uten en James Bond operasjon gjorde det umulig hvis vi samtidig skulle rekke tidevannet ved avgang.

Etter det flotte oppholdet vi hadde i Puerto Deseado med all hjelpsomheten vi opplevde der, har vi fått satt oss selv og Anne Mari på prøve.

Etter å ha studert Grib-filene nøye bestemte skipper Henrik seg for å følge kysten i ett døgn og deretter ta den direkte ruten ned mot Le Maire. Dette forutsatte at vi måtte forsere et område med opptil 4 streker på vindpilene. Belønningen ville være forholdsvis hyggelige forhold når vi runder Le Maire og går inn i Beagle-kanalen. Dette har vist seg vellykket siden vi har kost oss med både en bedre middag med Malbec-viner og frokost i dag morges under behagelige forhold.

Som sagt fikk vi prøvd oss. Vinden var beregnet til å komme ved seks-syv tiden søndag. Vi forberedte oss med å sette opp den nye stormfokka og tryseilet på masten ved 14-tiden. Mens vi jobbet med seilene så vi at en forsmak på vinden allerede var på vei mot oss, og vi rakk akkurat å sette seilene får den første vindrossa traff oss. Tryseilets første møte med vinden var en dundrende fiasko. Vi hadde allerede med stor skepsis betraktet de plastsleidene og plasthempene dette seilet var utstyrt med. Når vindrossa kom, hørte vi et flærr og samtlige hemper ble revet av slik at seilet mer så ut som en latterlig spinnaker.

Heldigvis var denne vinden kun en forsmak som raskt løyet. Vi fikk derfor tid til å få til et provisorium. "Jeg har det" sa Henrik, tok lissene fra lensetakkelet og sydde storseilet fast i masten med dette. Vinden begynte å komme i 19-tiden, akkurat som forutsatt av US-Grib, og økte på. På vakten fra midnatt til klokken fire kunne vi konstatere at vindstyrken lå på 40-45 knop og at var opp  50 i kastene. Med stormseilene med det privisoriske festet til masten gikk Anne Mari nydelig i sjøen og var tilsynelatende ustresset. Det ble en natt ingen av oss hadde opplevd tidligere men det var trygghet til tross for at det var ubehagelig. Som følge av uværet gikk tre-fire vinglass fløyten der de sto i sine holdere.

Etterhvert løyet vinden noe og dreide mer mot sydvest slik at vi fikk den i baugen og etterhvert måtte forsere tung stampesjø. Utover tirsdagen ble vinden etterhvert mer nordlig og vi passerte pynten ved fyret Faro al Fin del Mundo med med god avstand slik det var anbefalt. Tidevannet gikk opp 3 knop og vannet sydet av strømsjø.

Landingen på Bahia Buen Suceso tirsdag kl. 1930 gikk greit.

Anne Mari i Beagle kanalen

Vi kastet anker kl 20.30 i Bahai Buen Suceso etter en dranmatisk innseiling i Estrecheio de la Maire. Mer følger imorgen - Henrik

Anne Mari krysser Magellanstredet

Det er en glede å melde at i skrivende stund  krysser vil innseilingen til det sagnomsuste stredet, posisjon
S 52 21,7 W 6612,07. Vi ligger på kurs 158 fra et waypoint urtenfor Punto Quillo med fart 6 knop som forventes å brnge oss til et tidevannsvindu ved Le Maire ca kl 16 imorgen,

Natten har vært slitsom med oppptil 50 knops vind fra SW. Vi visste det ble mye vær og var vel forberedt med stormseilene satt da det braket løs. Anne Mari oppførte seg eksemplarisk på den skarpe sløren , men det var mye stygg sjø og livet ombord ble - slitsomt. Vi fikk en ubehagelig overraskelse da samtlige sleider på stormseilet røk første gang vi strammet skjøtet. Refs til Terje Wang! Vi fikk improvisert en lisse rundt masten ca 2/3 opp på masteliket og det reddet situasjonen gjennom natten.

Men nå er alt sol og glede.med ca 20 knop vind på tvers og mulighet for litt hvile. Vi ser frem til noen dager i Beagle kanalen og har bestemt oss for å gå innom Port Williams på veien till Ushuia.

Hilsner fra et utslitt men fornøyd mannskap
Henrik, Dag, Knut-Ole og Knut

Råd fra skipper Tore

Når det gjelder vann så håper jeg watermakeren virket fint i sjøen.
Hvis gassen er gått tom så skal den lille tanken rekke til Ushuaia.
Hvis problem med ventiltilpasning, skal det ligge en alternativ
type “et sted mellom køyene akterut”.
Dette med å hente diesel på bensinstasjon er visstnok et
klassisk fenomen for langturseilere.  Bensinstasjoner forventes
å ha renere diesel p g a høy turnover.

Fra en hotellbar ved Puerto Deseado

Endelig har jeg nå funnet en tilsynelatende brukbar Intrernett løsning  – på en hotellbar like ved havnen i Puerto Deseado.

Vi hadde en flott tur de ca 700 nm fra Mar Plata  til Puerto Deseado.

Første døgnet var litt dystert – stor gammel sjø fra SW mens vinden kom fra NNE, veldig variende vind med lave skyer, lyn og torden. Men så løsnet det – sol om dagen og stjerneklare netter med stor måne. Grib.us filene viste seg meget pålitelige, vindretning  og styrke var til å stille klokken etter. Og Anne Mari er som dere vet en drøm å seile – lett håndterlig seilføring med det nødvendige tamper akkurat der de skal vær. Gode, tillitvekkende bevegelser i sjøen. Vi hadde én spesielt god natt med 25 knop i ryggen, hvitskummet hav, spridd genua nesten full måne og en fantastisk stjernehimmel over oss. Uforglemmelig!

Puerto Deseado er ifølge en turistguide for Argentina en glemt perle i Patagonia. Det stemmer med vårt inntrykk. Utrolig vennlige og hjelpsomme mennesker. De tar imot ca 12-14 seilbåter hvert år og alle vi møter anstrenger seg for å hjelpe – til og med representantene for Prefecture Naval Argentina. Vi fortøyde utenpå en svensk langturbåt som lå utenpå den taubåten som vanligvis tar imot de besøkende seilerene. Fra taubåtmannskapet – Henrique og Jorge - ble vi raskt overlevert en ”gjestebok” med anmodning om å skrive en hilsen – noe vi selvsagt har gjort med bilde og stempel. To norske båter har tidligere lagt igjen hilsner.

Vi sliter nå litt med de vanlige praktiske utfordringene – diesel, gass og vann. Det fins ikke infrastruktur for besøkende seilbåter så vi må farte rundt på besinstasjoner og diverse landhandler for å finne løsninger. Vann er det største problemet – det er vannmangel i byen så innbyggerne har bare vann 2 timer pr døgn. Da er det vanskelig å få prioritet for vårt luksusbehov. ”Tålmodighet og håp” har blitt vår mantra.

Stemningen ombord er meget god – Jo har vært utrolig nyttig med sim kompetanse på Argentina og Argetinere, samt spansk. Vi må bare beklage at han nå har reist hjem til Buenos Aires. Knut har med stor autoritet tatt kontroll i byssa – noe som har ført til måltider langt utover det vi er vant med. Forøvrig har vi alle delt på de løpende oppgavene knytte til vakter, seiling og navigasjon.

Dette som en liten stemningsrapport – vi regner med å dra videre sørover på lørdag hvis værevinduet som vi ser idag fortsatt er åpent..

Hilsen Henrik, Dag, Knut-Ole, Knut og Jo

Henrik Torgersen ny skipper fra Mar del Plata til Ushuaia

En liten hilsen fra oss som ligger og venter på riktig bør her i Mar del Plata. Tok over en fantastisk båt fra Tore med familie. Fått reparert storseilet og skiftet ødelagte spiler.

 På bildet ser dere Henrik, Jo og Knut som tester ut AISen og de personlige nødsenderne. Dette utstyret virker også perfekt nå.

                                                    Besetningen Mar del Plata - Ushuaia

                                          Aftenstemning fra havnen til Yach Club Argentino

I morgen fredag stikker vi til sjøs, og hvis vi er heldige kan vi få fine nordlige vinder helt til Ushiaia. Men vi er forberedt på det meste. Fire andre båter reiser samtidig, to tyske og to franske og vi er enige om å snakke sammen på kanal 72. Gleder oss til en flott naturopplevelse langs Patagoniakysten og Ildlandet. Mer kommer.

Hilsen Henrik, Jo, Knut-Ole, Knut og Dag

Bilder fra Andreas

Blogmaster har vært kortvarig ute av sirkulasjon, men er nå tilbake for fullt og klar til å ta igjen det tapte. Her en serie bilder fra Andreas Bjørn-Hansen:

I Mar del Plata

Etter fire dagers venting på at vinden skulle løye, viste det seg at La Paloma, som første natt  bare så ut til å være en mørklagt forlatt gate i enden av en to kilometer lang strand, hadde mer å by på enn de tre åpne restaurantene blandt de mer enn 40 den har å by på gode varme dager. På stedet vi valgte trodde vi de hadde de det beste byen hadde, men det var tydelig at maten hadde ligget på lager siden sist vinter eller sommer alt ettersom hvordan man ser det. Vi var nok litt tidlig ute…

Byen bød på mange begivenheter i følge de som ble igjen ombord. Kaja og Hans-Jørgen valgte å forlate den duppende Anne Mari for å innta hovedstaden. Kaja fikk med seg en etterlengtet ridetur på stranden med Martin´s hingst Rayo, før bussturen gikk inn mot byen. Denne vi alle husker best fra geografitimen, Montevideo. De gjenværende ble invitert på byen's beste Parilla (stor grill) hos Martin.

Montevideo bød på rolige dager, med god mat, vandring gatelangs som enhver storby fortjener, og en tur på standen. Deretter en tre timer byråkratisk kanosagang. Den lille byen i nord uten immigrasjon, mente at det norske konsulatet kunne stemple nordmenn inn i Uruguay. Den norske stat er sterk, men kanskje ikke så sterk. Etter å ha bli sendt fra kontor til kontor endte vi i havnene blandt store skip fra Kina og Singapore, og kom tilbake med uforrettet sak ettersom sjefen med nøkkel til det store skapet med det lille stempelet vi søkte ikke var tilstede.

I La Paloma, som det senere gikk gjetord om, ble Kaja og Hans-Jørgen byttet ut med Martin og Anne Maris yngste dekksgutt Kalle. Kalle på fire tok nattseilasen fra La Paloma til Puenta del Este med den største ro.

Undertegnede mønstret så igjen på Anne Mari i Puenta del Este, Uruguay's turist by nummer en. Dagen etter gikk seilasen 3 timer videre til den sjarmende lille byen Piriapolis navngitt etter den den store Argentinske Piria. Han vist sin styrke i ren Ceaucesco stil og bygget sitt store overdådige hotell med sin 1200 kvadratmeter stor ballsal. Han hadde promotert hotellet i 11 år før det sto ferdig, og endte rett før åpningen, på grunn av streik i Europa, med å kjøpe et skip for å frakte inn sølvtøyet og serviset.

Vi hadde noen hyggelige dager i sjarmerende  Piriapolis. Det ble en tur til Montevideo med god lunsj på det sterkt anbefalte Mercado de Puerto. 5 nordmenn måtte til nærmeste lille internasjonal flyplass, der vi endelig fikk stempel i passene våre. Dette viste at vi offisielt har vært i Uruguay (i hele en time før vi sjekket ut igjen). Derimot har vi fått en anmerkning av det lokale havnepolitiet for å kjøre rundt i jolla uten å først å ha informert på VHF'n, neste gang blir det bot! Så vokt dere for å bruke jolla, men hvis det bare er båten som offisielt har vært i landet så er det kanskje ett fett.

Etter en fin uke og et veldig hyggelig opphold i Uruguay, gikk ferden videre mot Argentina, og vår siste destinasjon Mar del Plata. For å nå Mar Del Plata måtte vi krysset det de kaller Rio de Plata,
den største elven vi har krysset på ca 160 nautiske. Med to timers vakter med en på vakt,  hadde vi vår beste nattseilas hittil , med derimot med minst søvn. Snittfarten var på 8,2 knop på 230 Nautiske mil. Det ble en god avsluttning på totalt  2109 nautiske mil båten hadde tilbakelagt siden Salvador de Bahia.

Vi ankom Mar del Plata til en hyggelig havn og tok turen inn til sentrum, der vi tok opp jakten på noen vi mente visste hvor vi kunne finne god mat. Vi så en piperøykende eldre mann og tenkte at der har vi
en livsnyter. Han anbefalte en restaurant som virkelig sto til forventningen. Den største biffen vi har spist til nå var 10 cm tykk, 25 cm lang og 15 cm bred. Dagen etter fikk vi bekreftet det ganen vår og den piperøykende mannen fortalte oss, da vi fant ut at guideboken anbefalte samme stedet som et av byens beste.

Vi mønstrer nå av etter å ha reparert seil, skiftet vann, olje og diesel filter og begir oss inn til Buenos Aires på jakt etter flere piperøykende livsnytere.

Hans Jørgen