Jeg bråvåkner. Selv med ørepropper er lyden umiskjennelig. Jeg har begynt å telle takten. Først lyden av pumpingen - hele ti ganger. Deretter fire tak for å fylle vann, etterfulgt av ti nye pumpetak. Så en siste runde med vann i doskålen. Denne gangen er det ikke kapteinen som er på do. Han pumper så hardt at hele båten rister. Vannkranen skrus på. Den utløser vannpumpen som setter i å dure som en båtmotor. Når jeg tenker meg om har jeg en blære som holder på å sprenge. Men jeg vil ligge litt til, så jeg snur meg rundt. Først da legger jeg merke til at hodeputen min er most opp til skottet og at jeg har sovet med hodet i nesten 90 graders stilling. Jeg trekker meg nedover. Retter på puten og kjenner føttene treffe baugen på båten. Jeg ligger sidelengs og lener meg bakover for å ligge på rygg, men treffer i stedet skroget. Jeg har nå en 45 graders liggestilling med kroppen fastklemt mellom skroget og madrassen, men jeg er for lat til å gjøre noe med det. Så jeg blir liggende, helt til musklene verker og blodtilførselen stopper. Først da gir jeg opp. Vage stemmer høres gjennom døren og båtmotoren er i gang. Jeg har lyst til å sjekke været, men rullgardinen som dekker takluken er ødelagt. Jeg setter meg opp og lager en sprekk i gardinen for å få et glimt ut. Ingen sol i sikte. Jeg hopper ned fra køya og karrer meg forbi alle jakkene som stjeler halve plassen i lugaren. Jeg må på do! Det er bare å ta tak og begynne på dagens repetisjonsøvelse.
Jeg går inn i lugaren igjen. Henter frem ullundertøy, skjerf og ullgenser fra skapet. Så pakker jeg meg inn i alt jeg eier av varme klær mens båten vugger frem og tilbake i bølgene. Vi har allerede begynt på neste seiletappe og jeg kjenner at jeg må over dekk før kvalmen tar overhånd. Jeg klamrer meg fast i alt jeg finner på veien opp til akterdekket. "Hallo" sier kapteinen og hans matros i det jeg stikker hodet opp av luken. Først nå skjønner jeg hvorfor jeg utsetter meg selv for dette. Jeg har våknet til en ny dag på et nytt sted. Sjøsprøyten skyller over båten og den friske sjølukten gir liv i en morgentrøtt kropp.
Charlotte
Avtroppende matros på Anne Mari.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar