Siste etappe fra Invernes gjenstår. Tuppi er fortsatt ombord, og skipperen benytter anledningen til å få med de som ikke var med som planlagt, for som det heter: "Alle skal med". Knut Frederik røk lårmuskelen slik at han måtte stå over Antarktis, men nå er han tilstrekkelig restituert til å krysse Nordsjøen. Jon, som er "stand in" for Jacob som ikke fikk "sjølov", skal også bli med over Nordsjøen. Og så kommer Jan-Erik ombord på Lyngør. Han skulle vært med den andre veien, men en hjertestans stoppet den planen. Med "pacemaker" trygt plassert innenfor huden er han igjen klar for seilas - utrolig bra!
Vi provianterer og sjekker været som vanlig. Hele Nordsjøen er stille. Drar vi i morgen, søndag, blir det sansynligvis motring helt til Lindesnes. Venter vi til mandag, derimot, vil vi få en feiende flott innspurt etter motring i starten. Vi har tid til å vente og velger det siste. Jon og Knut Frederik benytter anledningen til en tur til Loch Ness og borgen der.
I sol og stille vær slipper vi gjennom Clachinaharry works lock, en togbro og ut av siste sluse i kanalen kl 1430. Det er over 4 m tidevann, og vi trenger høyvann både for å komme ut av slusene og få skikkelig medstrøm ut fjorden. Det er godt å være på havet igjen. Sundowner og deilig middag fra Tuppi, men det blir stort sett motring den første natten. Knut Frederik er yr etter å få satt seil, men først etter et døgn er det nok vind fra nord til å få fart på skuta. Om natten øker vinden til 20/22 knop og vi raser gjennom mørket i 8 knop med rev 1 i storseilet og full genoa. "Tor" styrer i mørket, men når det gryr av dag, overtar Knut Frederik - nå er det gøy å styre! Jon lærer hvorfor det er så mange håndtak ombord. Selv Anne Mari med sine 18 tonn i turmodus kaster seg i bølgene. Her gjelder det å holde seg fast: en hånd for deg, og en for båten. Utpå ettermiddagen nærmer vi oss Lindesnes og vinden øker ytterligere til sterk kuling fra NNV. Med strømmen imot er sjøen rotete, og vi får noen friske rortørner. Med klossrevet storseil roer skuta seg, men de gamle regattaseilerne ombord får virkelig oppfrisket sine gamle kunster bak rattet.
Rundt neset løyer vinden (som vanlig) og i skumringen kaster vi anker i Skjernøy rett utenfor Mandal. To døgn og 7 timer på knappe 400 nm er bra. Da er det også slutt på vinden og de neste tre dagene går vi stort sett for motor hele veien til Oslo, men med noen velkomne unntak. Første dagen til Brodersens brygge på Lyngør, der Jan-Erik også kommer ombord. Bloggmaster Mikkel med sin Aase kommer fra Kragerø, og det blir en utvidet ankerdram og ditto middag. Neste dagen ligger vi i bøya utenfor Tuppis "Knutut" på Brøtsø og har hele familien hennes ombord i solnedgangen. Jan-Erik trakterer oss med en raus og utsøkt kjøttmiddag som aspirerer til stjerne i "Anne Mari guiden".
11. august opprenner, dagen for hjemkomsten og "den store ankerdrammen". Det er planlagt både fest og eskorte, men hvordan vil det hele gå?! Til trots for sol og stille er det spent stemning ombord. "Sara Charlotte" med signalflagg og Henrik og Vippa ombord møter oss utenfor Vallø. De eskorterer oss til Bevøen der vi ankrer for brunsj. Det blir en god begynnelse.
Så er det på med "jern-genuaen" igjen, til Steilene. Underveis "shiner" vi opp båten, setter signalflagg og heiser gjesteflagg fra alle landene vi har besøkt. Vi er klare, men kommer det noen flere? Vi tusler videre i 4 knop. Først kommer Ingvald i sin "Notus" med Gitte og Bente S ombord, deretter Wilhelm i "Iolare" med Elisabeth, Paal, Mona og Niels ombord, og så Edvard i "Sascha" med Agnes, Knut og stuert og kokk fra "Fram", vennskapsskipet vårt fra Antarktis. Tilslutt kommer Eivind A i sin nyoppussete Hankøterne, feiende med et kjempeflagg og fører an til Langviksbukten.
Vi ankommer presis kl 1600 - som planlagt - og klapper til kai etter en æresrunde. Det skytes salutter og tutes så det høres helt til byen. Det står mange på land, og vi blir over 60. Bente K og Tore har ordnet til fest, og med god hjelp blir det champis, pølser, øl og dram, caipirinja, kaker, og etter hvert nattmat og vin. Historiene er mange og gjensynsgleden stor, så det er langt på natt før de siste sykler hjem eller tusler ned i båtene sine. Neste morgen ligger fortsatt de tre følgebåtene med mannskapet utenpå Anne Mari, og vi avrunder med en lang og hyggelig frokost.
En perfekt avslutning!
Hilsen skipper Svenning
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar