Etter en natt i Dublin, tok jeg toget til Belfast der jeg møtte mannskapet som skulle være min familie den neste uken. Båten lå fortøyd i marinaen til Titanic Quarter, der det nye Titanic museet har åpnet. Ved inngangen til kaien hang det en plakat med følgende tekst: "The world`s only Titanic boat tours"... Man kan jo bare håpe det ikke det er den siste folk får. Under denne teksten, med liten skrift, sto det: "She was alright when she left here". Godt de har humor, tenkte jeg, og krysset fingrene for at ulykken ikke villle ramme Anne Mari.
Vi kjører, i skrivende stund, for full motor over Loch Ness. Så langt har vi ikke sunket, men noe annet har slått meg. Folks fasinasjon for denne båten. En 47 fots Swan. Vel er jeg båtvandt og har sett mange fine seilbåter i mitt liv, men den oppmerksomheten som denne båttypen tiltrekker seg har gått meg hus forbi. Hvor enn vi har vært har mange tatt bilder og kommentert båten. I Port Ellen (Skottland) kom fire eldre franske herrer bort til meg og spurte, "Er dette en Swan?!". De hadde selv en fin seilbåt, men lot seg mektig imponere da jeg bekreftet dette.
Jeg forstår fortsatt ikke hva som er så bra med denne båten, men så lenge stoltheten får vokse kan det være det samme. Jeg elsker å være del av det flytende sirkuset og stiller gjerne opp på bilder om folk spør:)
Charlotte
Matros ombord på Anne Titanic Mari.
Ps. Båten er veldig fin altså!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar