Vi har nå vært et døgn på El Hierro,den sydvestligste lille ø på Kanariøyene med bare 9000 innbyggere. Vi fant ut at å gå inn til Puerto de la Rastinga på sydspissen ville være uten omvei på vårt kryssingstokt. Og kjærkommen pause og tid til å slikke litt sår. Både baby og kutterstag var røket og må sikres bedre og det krever en mann i masten. Forsøk på samme i åpen sjø førte til en vilter rundsleng og mørbanking. Vi kom inn rett før midtnatt i en helt uventet sterk kuling som ga oss mer spenning enn vi trengte! Det ble en forrtøyer (ankerdram + omelett kl 0200).
Slutten av overfarten ble gjort i et mer vestlig løp med mer behagelig sjø, men fremdeles 25-30 knops vind midt imot hele tiden og ganske slitsomt i lengden.
Efter hvert som magene har begynt å fungere har vi gledet oss over alle gode tilbud fra kjøl og frys. Største savn var Cola som også ble første bestilling på land (av noen)! Humør og innsatsvilje har vært på topp blandt det blide mannskap.
Rastinga var tidligere primært fiskehavn, men er nå en liten marinahavn med verksted og slipp. Enorme moloer beskytter havnen, alt med stor EU-støtte. Byen er bygget ut til turisme med utleieliligheter, men alt i beskjeden målestokk. Hyggelige smårestauranter og god mat.
Imorgen litt turisme til hovedbyen Valverde hvor Columbus dro fra på sin andre Amerikatur.
Så er det ny laang kryss til Las Palmas - ca. to døgn regner vi med. Der blir det å ordne opp med rigg og seil så ANNE MARI skal være klar for siste etappe!
Alle hilser til sine kjære.
Tore
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar