Ellers forløp dagen og natten med et kakefoni av kjempehøytalere som konkurrerte om å overdøve hverandre med moderne musikk. Bente fløy hjem på lørdag, og søndag ved ellevetiden tok Eivind og Tore fatt på de 120 nm østover til Sal. Vi stakk nesen ut i en kuling i stredet mellom Santo Antau og St. Vicente hvor det alltid blåser hardt p g a venturieffekten. Efter ett nesten to timers slag nordover kom vi inn i mer stabile vind og sjøforhold og fikk en nydelig seilas med stikk i skjøte. Vi kastet anker i Palmeira havn på Sal kl 6 om morgenen 4. juni. Der var folk opptatt med småfiske men ellers lite å se. Forøvrig lå det 12-15 seilbåter i havnen.
Vi tok oss inn til hovedbyen Espargos for innkjøp. Forøvrig virket Sal flat, ufruktbar og kjedelig. Litt over midnatt kom Bård T og Petter G med siste nytt og nyttige pakker til ANNE MARI. Autopilot- motor og spiler til storseilet er blitt gjengangere.
Efter utklarering med immigrasjon og politi seilte vi tirsdag til sydspissen av Sal hvor Kapp Verde øenes største turistutbygging finnes. Flere kilometer strender med hoteller og leiligheter og et høyt nivå på bygningsmassen og de beste restaurantene innen øgruppen. Masse afrikanske suvenirselgere men midt oppi det hele kom en lokal kar som påsto han het Nilsen til fornavn. Han sjonglerte mellom norsk, dansk og svensk og hadde venner på Christian Radich og hadde vært i Norge. Vi brukte ham som skysskar.
Bårds savn efter gressklippern efter å ha flyttet i leilighet ble lindret ved å ta sjøgresset i vannlinjen.
Vi stikker herfra torsdag morgen og begynner med et slag mot Afrika, men lander antagelig på en mellomløsning. Vinden nær Afrika ser ut til å være i meste laget, men vi kan antagelig plukke opp en favorabel= nordlig vinddreining der. Direktelinje 800 nm, men det blir kryss hele veien så det blir lett lengre tid enn de 10,5 døgn på 1320 nm vi hadde hit fra Fernando do Noronha.
Tore
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar