Godt nytt år godtfolk!
Dessverre er jeg den eneste som ikke tar bilder, men det kommer ialfall noen linjer dann og vann og når Bente kommer hjem tirsdag håper jeg hun beriker bloggen. For det er ikke få tusen bilder som tas med dagens nymotens greier!
Onsdag 28. des. morgen var det bare å ta badebukse og dykkemaske på for å sjekke mistanke om kelp (kjempetang; kan ble 50 meter lang) i propellen og titte på bunnskaden. Forre del av blykjoelen har noen rustfrie stålflatjern støpt inn og dette var vrengt ti-femten cm ut til styrbord i en lengde av ca. 40 cm så det blir vel å løfte henne på land og banke ut eller kappe alt sammen. Lignende jobb gjorde vi for tre år siden.
Vi fikk endelig glede av vestavinden og slørte av gårde med bare genoa da storseilet er slitent i toppen. Det blåste gradvis opp utover dagen og til slutt hadde vi jevnt 45-50 knops vind med opptil 60 i kastene. Siden sjøen ikke går spesielt høy inne i Beaglekanalen følte vi oss ganske komfortable med opptil 9 knop med en liten flik av forseil. Det var fascinerende med hvit sjøfokk over det hele, og scenen minte mest om snestorm på vidda. Ingen av oss hadde seilt i så jevn, sterk vind før. Det ble flittig fotografert, særlig vindinstrumentene!
Vi hørte på VHF'en at Ushuaia og Pto. Williams var stengt for all trafikk og skipper var litt usikker på hvordan og hvor vi skulle stikke nesen inn til sikker havn. Vår italienske bibel ble nøye studert og den har mange havner som man ikke kan se ut fra kartet og heller ikke fra sjoen. Valget falt på Caleta Martinez, østsiden av en ganske stor ø med samme navn. Disse Caleta'ene som er små lune bukter, ofte bittesmå, byr på helt smult vann, men de kan ofte ha lumske fallvinder. Det var en ganske uvirkelig (og gledelig) overraskelse aa ankre opp i helt stille vann hvor fiskere atpåtil hadde spent fortøningsline innerst i bukten som vi kunne hekte oss på i tillegg til ankret. Samtidig kunne vi se stormen piske opp sjøen bare noen hundre meter unna ute på fjorden.
Torsdag 29. bød på lite vind og vi dro til Pto. Williams for n'te gang for å klarere ut og vi dro tilbake til Ushuaia samme kveld. Der var det værsågod å stille opp alle mann kl 2230 på prefecturaens kontor noen km unna for passkontroll.
Nyttårsaften var vi på biltur i Johans leiebil og så nye områder av Ushuaia med eksklusive hoteller og villaområder. Fra restauranten så vi vår første sjøløve i sitt rette element ute på fjorden. Kvelden feiret vi ombord og vi fikk besøk av fem hyggelige engelskmenn med Tim i spissen. Han hadde bedt oss på drink to uker før. Kl 0000 var vi en gjeng pa bryggen som delte champagne og vi og mange andre kvittet oss med noen 10 år gamle signalraketter.
Tidlig 1. dag la Ninoue og Johan ut på sin 92 mils biltur nordover og Bente K fløy ut. Alle fremhever hvor utrolig trygge de føler seg ombord på Anne Mari og hvor lett hun er å håndtere i allslags vær.
Alene sitter skipper og forbereder kranløftet på havnen som kan by på andre overraskelser enn skaden. Kranfirma, havnen, agenten, reparatøren stevedorene og muligens tollen må involveres. Den allstedsnærværende Roxanna som fikser alt i yachthavnen er også i bildet. Svenning kommer
tirsdag kveld før Anne Mari skal opp, så dette skal gå bra!
Hilsen
Tore (på sporet)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar