Etter snart 14 måneders ferd er Anne Mari igjen på samme kart som Norge. Om 12 dager legger båten til hjemme i Langviksbukta.
mandag 30. juli 2012
På samme kart som Norge
Etter snart 14 måneders ferd er Anne Mari igjen på samme kart som Norge. Om 12 dager legger båten til hjemme i Langviksbukta.
fredag 27. juli 2012
Falmouth - Belfast
Til Falmouth kom Signe Kristoffer, Kai og Haakon med ulike tog fra Heatrow. Toget siste strekket fra Truro var smalsporet skrangletog uten billettkontroll; rene Tertitten!.De tre eldre nyankomne booket inn på Royal Dutchy Hotel ( very posh!) for å skaffe oss litt "luksuskapitqal" før mer kummerlige forhold i Anne Mari. Tapas på byen med gammelt og nytt mannskap!.
En ekstra dag i Falmouth var nødvendig for å innstallere nytt varmeapparat og skaffe nye forsyninger. Falmouth har mye å by på som mondèn ferieby, med et flott maritimt museum , borger, butikker m.m. og med nydelig vær falt ikke ventetiden lang.
Sørlandets store sønn (eget utsagn!) Kristoffer hadde med klippfisk til kveldens festmiddag ombord som Ingvald også fikk med seg; Knut hadde forlatt oss (1 av de fire i " Firerbanden").
Så dagen etter kl 1058 kom vi avgårde i nydelig vær, motring vestover rundt Lands End men så økende vind fra sør og platt lens nordover.Vind opp mot liten kuling. Tor styrte gjennom natten. Etter 32 timer var i i Howth utenfor Dublin. 444 km (240 sjømil) tilbakelagt!! Et høydepunkt var flere besøk av delfiner som lekte seg rundt baugen ! Fantanstisk morsomt; kameraene gikk ;- dette var noe annet enn å se Flipper på svart- hvitt TV eller marinaoppvisninger! Lang, fin, men slitsom seilas!
I Howth var det regenerering, dusj og mentale forberedelser til Dublintur dagen etter. Toget fra Howth brakte oss fint fram og tilbake til sentrum. Vi fikk med oss "latinterkvarteret" (Temple Bar) , viking,- og middelalderkvarter og ikke minst fikk alle gutta med seg turistmaskinen på Guinness- bryggeriet. Interessant og inkludert i billetten en pint Guinness i 9 etasje med panoramautsikt ( det var ganske tåkete). Guinness-ølet falt ikke helt i smak; Odd og Kristoffer satte igjen halvfulle glass !!
Flanering resten av dagen, middag på en eksklusiv fiskerestaurant i Howth med flott havutsikt. 1. klasses sjømat !!
Hilsen Haakon
Howth - Isle of Man
Reveljen gikk kl 0600 onsdag 25.Svenning tok Anne Mari gjennom stakeleden i havna og ut til en grå morgen med motvind og duskregn. Men, som så mang en gang" ei morrasur kjerring gir en frydefull dag". Vinden rommet, motor av, storseil og genoa i bidevinds bris til liten kuling. Det været seg opp, sola kom og med ett rev i storen stod vi helt opp til vikingenes gamle Isle of Man etter 65 mn nydelig kryss og gjorde strandhugg i Port St Mary. Store tidvannsforskjeller medførte fortøying i dertil utlagt bøye (moor at your own risk). Klassisk rett av blomkål og bacon gjorde susen etter strabasene.
Neste morgen la vi oss inntil moloen. Største faremoment hittil må være den 6m lage leideren opp til molotoppen. Turguidene Haakon og Kai sørget for leiebil og utmerket rundtur til øyas 5 ytterligere byer, nemlig Castletown, Douglas, Ramsey, Peel og Port Erin. På Isle of Man har vikingene satt sine spor og det merkes at det å være norsk skaper interesse. Vi besøkte ett av Europas best bevarte slott bygd i Castletown på 1200-tallet og vi lærte at Isle of Man har en tuesnårig forfatning og ikke hører under UK, men er selvstending. Videre gikk turen til lunsj i Douglas (hovedstaden) med "qweenies" til de sjømatelskende matrosene.
Qweenies er små, lokale kamskjell. Nydelig. Vi besøkte verdens største vannhjul, The Great Laxey Weel, brukt til å pumpe vann ut av sink- og kobbergruvene i området. Spennende for oss teknologiinteresserte. I Peel lå nok en imponerende vikingborg hvor blant annet Magnus Barfot holdt til som konge over Man. En "scenic route" tok oss tilbake til båten i Port St Mary via Port Erin. En vellykkket dag på gamle vikingtufter. ( Vi må ikke glemme den vakre og charmerende unge damen på bilutleiekontoret !!)
Hilsen Kristoffer
Port St. Mary, Isle of Man - Belfast
Fredag 27 gled vi fra vår utmerkede bøye " mooring at own risk" sharp kl.06:00. Alt for tidlig spør du meg, etter en sen horisontal natten før. Haakon fikk jo fantastisk hjelp av en vakker møyfrid da vi leide buss for rundtur på øya dagen før. Godt for sjelen spør du meg. Pen vind fra nord, noen varme solstråler samt svart kaffe med "låve-oppsop" (frokost) hjalp godt.
Fasinerende strømbelte på innsiden av Calf of Man før kursen til Nord Irland ble satt. Full seil-doning i skarp kryss med 6,5 knop gjorde skippern og alle glade. Fikk rorvakt etter Kristoffer som ikke ville gi fra seg roret og nøt kryssen mot Belfast. Tenkte litt tilbake på lens fra Falmouth hvor jeg klarte en flott ufrivillig jibb i kuling. Skåret ikke poeng hos skippern, men hadde heldigvis litt å gå på som slangereperatør.
Svenning fikk som nevnt byttet varmeapperat i Falmouth og ved påfylling av vann, ble vannlekkasje
under kartbordet oppdaget. Kunststykket var å ligge under kartbordet, vri deler av kroppen 90 gr. gjennom en liten luke til venstre for så bøye videre 90 gr. ned mot dørken for å skifte slange. Det gikk og varmen nytes i det gode kalde sommervær.
Runding av byen Bangor (2 røde og 1 grønn lysbøye) med kurs for fasinerende led inn til Belfast med 14 Beacon hvorav Beacon 6 ga klar melding om å bruke kanal 12 på VHF. Her slo Skipper og Signe til med god kommunikasjon. Klar melding:" seil ned i leden. Kun motor". Vi ankom Kl.16:35 ny spennede havn ved Titanic Quarter helt inne ved sentrum av Belfast.
Litt vemodig at uken er slutt med herlige Ann Mari som lojalt har fulgt oss dit vi ønsker, Nye hyggelige spennede venner har bidratt på en flott måte med masse latter. Takker spesielt til NIVA, og ikke minst til Odd og Kristoffers bysse- kunnskap med rumpestek siste middag som selv Bagatelle
ville misunne.
Hilsen Kai
Felles uttalelse fra deltakere på etappe 8c. Falmouth-Belfast: Herlig båt, kunnskapsrik skipper, trivelig samvær med med positivt innstilte venner - alt i alt en opplevelse for livet !!!
Signe, Odd, Kristoffer,Kai og Haakon.
En ekstra dag i Falmouth var nødvendig for å innstallere nytt varmeapparat og skaffe nye forsyninger. Falmouth har mye å by på som mondèn ferieby, med et flott maritimt museum , borger, butikker m.m. og med nydelig vær falt ikke ventetiden lang.
Sørlandets store sønn (eget utsagn!) Kristoffer hadde med klippfisk til kveldens festmiddag ombord som Ingvald også fikk med seg; Knut hadde forlatt oss (1 av de fire i " Firerbanden").
Så dagen etter kl 1058 kom vi avgårde i nydelig vær, motring vestover rundt Lands End men så økende vind fra sør og platt lens nordover.Vind opp mot liten kuling. Tor styrte gjennom natten. Etter 32 timer var i i Howth utenfor Dublin. 444 km (240 sjømil) tilbakelagt!! Et høydepunkt var flere besøk av delfiner som lekte seg rundt baugen ! Fantanstisk morsomt; kameraene gikk ;- dette var noe annet enn å se Flipper på svart- hvitt TV eller marinaoppvisninger! Lang, fin, men slitsom seilas!
I Howth var det regenerering, dusj og mentale forberedelser til Dublintur dagen etter. Toget fra Howth brakte oss fint fram og tilbake til sentrum. Vi fikk med oss "latinterkvarteret" (Temple Bar) , viking,- og middelalderkvarter og ikke minst fikk alle gutta med seg turistmaskinen på Guinness- bryggeriet. Interessant og inkludert i billetten en pint Guinness i 9 etasje med panoramautsikt ( det var ganske tåkete). Guinness-ølet falt ikke helt i smak; Odd og Kristoffer satte igjen halvfulle glass !!
Flanering resten av dagen, middag på en eksklusiv fiskerestaurant i Howth med flott havutsikt. 1. klasses sjømat !!
Hilsen Haakon
Howth - Isle of Man
Reveljen gikk kl 0600 onsdag 25.Svenning tok Anne Mari gjennom stakeleden i havna og ut til en grå morgen med motvind og duskregn. Men, som så mang en gang" ei morrasur kjerring gir en frydefull dag". Vinden rommet, motor av, storseil og genoa i bidevinds bris til liten kuling. Det været seg opp, sola kom og med ett rev i storen stod vi helt opp til vikingenes gamle Isle of Man etter 65 mn nydelig kryss og gjorde strandhugg i Port St Mary. Store tidvannsforskjeller medførte fortøying i dertil utlagt bøye (moor at your own risk). Klassisk rett av blomkål og bacon gjorde susen etter strabasene.
Neste morgen la vi oss inntil moloen. Største faremoment hittil må være den 6m lage leideren opp til molotoppen. Turguidene Haakon og Kai sørget for leiebil og utmerket rundtur til øyas 5 ytterligere byer, nemlig Castletown, Douglas, Ramsey, Peel og Port Erin. På Isle of Man har vikingene satt sine spor og det merkes at det å være norsk skaper interesse. Vi besøkte ett av Europas best bevarte slott bygd i Castletown på 1200-tallet og vi lærte at Isle of Man har en tuesnårig forfatning og ikke hører under UK, men er selvstending. Videre gikk turen til lunsj i Douglas (hovedstaden) med "qweenies" til de sjømatelskende matrosene.
Qweenies er små, lokale kamskjell. Nydelig. Vi besøkte verdens største vannhjul, The Great Laxey Weel, brukt til å pumpe vann ut av sink- og kobbergruvene i området. Spennende for oss teknologiinteresserte. I Peel lå nok en imponerende vikingborg hvor blant annet Magnus Barfot holdt til som konge over Man. En "scenic route" tok oss tilbake til båten i Port St Mary via Port Erin. En vellykkket dag på gamle vikingtufter. ( Vi må ikke glemme den vakre og charmerende unge damen på bilutleiekontoret !!)
Hilsen Kristoffer
Port St. Mary, Isle of Man - Belfast
Fredag 27 gled vi fra vår utmerkede bøye " mooring at own risk" sharp kl.06:00. Alt for tidlig spør du meg, etter en sen horisontal natten før. Haakon fikk jo fantastisk hjelp av en vakker møyfrid da vi leide buss for rundtur på øya dagen før. Godt for sjelen spør du meg. Pen vind fra nord, noen varme solstråler samt svart kaffe med "låve-oppsop" (frokost) hjalp godt.
Fasinerende strømbelte på innsiden av Calf of Man før kursen til Nord Irland ble satt. Full seil-doning i skarp kryss med 6,5 knop gjorde skippern og alle glade. Fikk rorvakt etter Kristoffer som ikke ville gi fra seg roret og nøt kryssen mot Belfast. Tenkte litt tilbake på lens fra Falmouth hvor jeg klarte en flott ufrivillig jibb i kuling. Skåret ikke poeng hos skippern, men hadde heldigvis litt å gå på som slangereperatør.
Svenning fikk som nevnt byttet varmeapperat i Falmouth og ved påfylling av vann, ble vannlekkasje
under kartbordet oppdaget. Kunststykket var å ligge under kartbordet, vri deler av kroppen 90 gr. gjennom en liten luke til venstre for så bøye videre 90 gr. ned mot dørken for å skifte slange. Det gikk og varmen nytes i det gode kalde sommervær.
Runding av byen Bangor (2 røde og 1 grønn lysbøye) med kurs for fasinerende led inn til Belfast med 14 Beacon hvorav Beacon 6 ga klar melding om å bruke kanal 12 på VHF. Her slo Skipper og Signe til med god kommunikasjon. Klar melding:" seil ned i leden. Kun motor". Vi ankom Kl.16:35 ny spennede havn ved Titanic Quarter helt inne ved sentrum av Belfast.
Litt vemodig at uken er slutt med herlige Ann Mari som lojalt har fulgt oss dit vi ønsker, Nye hyggelige spennede venner har bidratt på en flott måte med masse latter. Takker spesielt til NIVA, og ikke minst til Odd og Kristoffers bysse- kunnskap med rumpestek siste middag som selv Bagatelle
ville misunne.
Hilsen Kai
Felles uttalelse fra deltakere på etappe 8c. Falmouth-Belfast: Herlig båt, kunnskapsrik skipper, trivelig samvær med med positivt innstilte venner - alt i alt en opplevelse for livet !!!
Signe, Odd, Kristoffer,Kai og Haakon.
lørdag 21. juli 2012
Falmouth
Falmouth er en hyggelig liten kystby med en flott havn. Elvemunningen danner en bred og vakker bukt der seilbåter og ymse fartøyer trafikerer til og fra. En gammel borg med forsvarsverk (også fra nyere tid) ligger på odden ut mot innseilingen og beskytter byen. Her ligger vi godt fortøyd i marinaen som tilhører Pendennis Yacht Club. Et forholdsvis nytt, maritimt museum ble åpnet her i 2008. Det er verdt et besøk, og jeg vil bemerke at det er fint tilrettelagt også for den yngre garde. Les mer her: www.nmmc.co.uk Aktivitetetene i havnen bekrefter at det satses på de unge; her er et yrende regattaliv for jolleseilere, ro- og padleaktiviterer.
I går kom det nye mannskapet som skal seile Anne Mari videre nordover og til Dublin, i første omgang. Signe, Kai, Haakon og Kristoffer har installert seg ombord og kaster trolig loss på søndag sammen med Odd og skipper Svenning.
I dag har Knut mønstret av og undertegnede takker av i morgen. Vi har hatt det fantastisk ombord, det har vært en fasinerende reise i sjø og kameratskap. Vi gleder oss til gjensyn og grand finale på Bygdøy. lørdag 11. august kl 1600. Amigos para siempre!
Beste hilsen
Ingvald
I går kom det nye mannskapet som skal seile Anne Mari videre nordover og til Dublin, i første omgang. Signe, Kai, Haakon og Kristoffer har installert seg ombord og kaster trolig loss på søndag sammen med Odd og skipper Svenning.
I dag har Knut mønstret av og undertegnede takker av i morgen. Vi har hatt det fantastisk ombord, det har vært en fasinerende reise i sjø og kameratskap. Vi gleder oss til gjensyn og grand finale på Bygdøy. lørdag 11. august kl 1600. Amigos para siempre!
Beste hilsen
Ingvald
onsdag 18. juli 2012
Falmouth i sikte
Firerbanden ombord i Anne Mari er preget av lettere vemod ved det faktum at vi i skrivende stund styrer støtt mot Lizard Point og regner med å være Falmouth i løpet av onsdag kveld.Vi seiler platt lens med en liten kuling i seilene og gjør 8 knop i snitt.
Etappen fra Horta har gått over all forventning; vind og værforhold har virkelig stått oss bi! Straks vi kom ut av høytrykket over Azorene fikk vi sørvestlige vinder og har siden lenset i vei. Over 1200 nautiske mil er tilbakelagt på sju og et halvt døgn! Underveis har vi hatt besøk av lystige delfiner som har boltret seg foran baugen, og en og annen hval som har fattet interesse for Anne Maris tiltrekkende understell. Den mest nærgående kom glidende opp langs babord side, kun ca 15m unna, før han blunket kjekt og dykket arrogant like foran baugen. Flott syn!
Livet og rutinene ombord har ført oss sammen, vi har funnet en behagelig balanse der individualitet og kollektive øvelser er gått opp i en høyere enhet! Det tankevekkende og dype alvor har, nærmest sømløst, vekslet med gapskrattende utbrudd slik bare modne og belevne mannfolk behersker. En sann svir, i kameratskapets glade tegn!
Maten og serveringen ombord under denne overfarten har ved flere anledninger utløst spontane hurrarop og høystemt ros; Knut har hersket over byssa og skipets spiskammer og herfra tryllet frem omeletter, pytt i panne, pasta con amore, kålstuing med krydret pølse og kjøtt, salater, stekt laks, supper, pannekaker med bacon og syltetøy, og - sist, men ikke minst; varme, nystekte rundstykker til, nær sagt, alle døgnets tider! Nok en gang; et trefoldig hurra for Knut!! Ord blir fattige, rett og slett.
Og så er det Svennings "sundownere" da; våre daglige symposier omkring selvvalgte emner ledsaget av passende drikke i passende mengder. Til å begynne med klokken nitten, for så og fremskyndes skrittvis til vi i går dro det hele i gang klokken sytten.. Vi har drøftet og undret oss over alt fra livets forgjengelighet (og skjønnhet), gravferdstradisjoner, kvinnens stilling, og oppvekstvilkår på landsbygda i etterkrigstiden. Nu venter ankerdram i Falmouth, men siste ord fra oss i firerbanden er ennu ikke sagt!
Hilsen Ingvald.
Etappen fra Horta har gått over all forventning; vind og værforhold har virkelig stått oss bi! Straks vi kom ut av høytrykket over Azorene fikk vi sørvestlige vinder og har siden lenset i vei. Over 1200 nautiske mil er tilbakelagt på sju og et halvt døgn! Underveis har vi hatt besøk av lystige delfiner som har boltret seg foran baugen, og en og annen hval som har fattet interesse for Anne Maris tiltrekkende understell. Den mest nærgående kom glidende opp langs babord side, kun ca 15m unna, før han blunket kjekt og dykket arrogant like foran baugen. Flott syn!
Livet og rutinene ombord har ført oss sammen, vi har funnet en behagelig balanse der individualitet og kollektive øvelser er gått opp i en høyere enhet! Det tankevekkende og dype alvor har, nærmest sømløst, vekslet med gapskrattende utbrudd slik bare modne og belevne mannfolk behersker. En sann svir, i kameratskapets glade tegn!
Maten og serveringen ombord under denne overfarten har ved flere anledninger utløst spontane hurrarop og høystemt ros; Knut har hersket over byssa og skipets spiskammer og herfra tryllet frem omeletter, pytt i panne, pasta con amore, kålstuing med krydret pølse og kjøtt, salater, stekt laks, supper, pannekaker med bacon og syltetøy, og - sist, men ikke minst; varme, nystekte rundstykker til, nær sagt, alle døgnets tider! Nok en gang; et trefoldig hurra for Knut!! Ord blir fattige, rett og slett.
Og så er det Svennings "sundownere" da; våre daglige symposier omkring selvvalgte emner ledsaget av passende drikke i passende mengder. Til å begynne med klokken nitten, for så og fremskyndes skrittvis til vi i går dro det hele i gang klokken sytten.. Vi har drøftet og undret oss over alt fra livets forgjengelighet (og skjønnhet), gravferdstradisjoner, kvinnens stilling, og oppvekstvilkår på landsbygda i etterkrigstiden. Nu venter ankerdram i Falmouth, men siste ord fra oss i firerbanden er ennu ikke sagt!
Hilsen Ingvald.
søndag 15. juli 2012
Bilder fra Nini Marie
Halvveis til Falmouth
Kjære bloggen,
Det er onsdag 11.juli om morgenen og vi må rive oss løs fra vakre og spennende Horta. Her er mye å glede seg over, også fra de drøyt 1000 seilbåtene som kommer innom havnen hver sommer på vei til Europa. Den første bølgen fra karibien er stort sett over, nå er det amerikanerne som dominerer. Nini og Erik har gått fra borde så nå er det Odd, Ingvald og Knut med skipperen som skal seile Anne Mari til England. Det blir den siste lange havseilasen på drøyt 1200 nm.
Skipperen har som vanlig vært optimist og satt av lite tidsreserver til overfarten, for her skal det blåse sydvest. Grib'ene den siste uken viser nordøst etter nordøst på hele strekningen, altså midt i trynet. Men så snur det. Nå kommer sydvesten, og det skal holde helt til Falmouth. Skikkelig bra værvindu!
Med fire ombord har vi hatt flere runder om vaktsystemet. Skal vi prioritere søvn eller noen å snakke med på nattevaktene. Skal vi ha faste vakter eller rotere dem. Knut tilbyr seg til byssa. Da blir det også faste vakter, alene, og med skipperen altid tilgjengelig.
Kl 1105 stevner vi ut flau vind i mot og motrer nesten et døgn før vi er ute av stilla rundt Azorene og inn i sydvesten. Med spridd fokk går det unna. Første døgnet seiler vi 179 nm. Neste døgn dreier vinden og vi får 20 kn fra NNV. Med et lite stikk i skjøtet går det fort og vi får utseilt 177 nm.
Vinden øker til 25 kn og opp til 30 om natten. Da er det godt å ha Tor, han styrer som som en gud hele natten gjennom. Neste morgen løyer vinden og solen titter frem. Alle rev ristes ut. Middag til middagdistansen er 184 nm. Utover kvelden løyer vinden og vi motrer til neste morgen. Utseilt 152 nm. I løpet av natten var vi halvveis til Falmouth, etter knapt 4 døgn.
Nå er sydvesten her igjen og Grib'ene viser at den skal holde helt frem. Det blåser 20 knop, og med spridd genoa går det i 8 knop. Vi er nok fremme i god tid til mannskapsskiftet.... Det er søndag ettermiddag og solen skinner. Vi lurer på hvorfor det er så få båter på fjorden. Historiene til Ingvald og Odd er mange og gode, og alle får nok søvn. Bysse-Knut overrasker med solide retter, nybakte rundstykker og varme lunsjer. Vi har våre "sundownere" og "ord for dagen" som handler om både livet og døden. Men livet er godt.
Hilsen,
Svenning
Det er onsdag 11.juli om morgenen og vi må rive oss løs fra vakre og spennende Horta. Her er mye å glede seg over, også fra de drøyt 1000 seilbåtene som kommer innom havnen hver sommer på vei til Europa. Den første bølgen fra karibien er stort sett over, nå er det amerikanerne som dominerer. Nini og Erik har gått fra borde så nå er det Odd, Ingvald og Knut med skipperen som skal seile Anne Mari til England. Det blir den siste lange havseilasen på drøyt 1200 nm.
Skipperen har som vanlig vært optimist og satt av lite tidsreserver til overfarten, for her skal det blåse sydvest. Grib'ene den siste uken viser nordøst etter nordøst på hele strekningen, altså midt i trynet. Men så snur det. Nå kommer sydvesten, og det skal holde helt til Falmouth. Skikkelig bra værvindu!
Med fire ombord har vi hatt flere runder om vaktsystemet. Skal vi prioritere søvn eller noen å snakke med på nattevaktene. Skal vi ha faste vakter eller rotere dem. Knut tilbyr seg til byssa. Da blir det også faste vakter, alene, og med skipperen altid tilgjengelig.
Kl 1105 stevner vi ut flau vind i mot og motrer nesten et døgn før vi er ute av stilla rundt Azorene og inn i sydvesten. Med spridd fokk går det unna. Første døgnet seiler vi 179 nm. Neste døgn dreier vinden og vi får 20 kn fra NNV. Med et lite stikk i skjøtet går det fort og vi får utseilt 177 nm.
Vinden øker til 25 kn og opp til 30 om natten. Da er det godt å ha Tor, han styrer som som en gud hele natten gjennom. Neste morgen løyer vinden og solen titter frem. Alle rev ristes ut. Middag til middagdistansen er 184 nm. Utover kvelden løyer vinden og vi motrer til neste morgen. Utseilt 152 nm. I løpet av natten var vi halvveis til Falmouth, etter knapt 4 døgn.
Nå er sydvesten her igjen og Grib'ene viser at den skal holde helt frem. Det blåser 20 knop, og med spridd genoa går det i 8 knop. Vi er nok fremme i god tid til mannskapsskiftet.... Det er søndag ettermiddag og solen skinner. Vi lurer på hvorfor det er så få båter på fjorden. Historiene til Ingvald og Odd er mange og gode, og alle får nok søvn. Bysse-Knut overrasker med solide retter, nybakte rundstykker og varme lunsjer. Vi har våre "sundownere" og "ord for dagen" som handler om både livet og døden. Men livet er godt.
Hilsen,
Svenning
onsdag 11. juli 2012
Horta-Falmouth
Odd, Ingvald og Knut kom ombord i Ponta Delgada og Eivind gikk fra borde for å ha noen turistdager sammen med sin Helen.
På mandag dro vi til Horta og i dag, onsdag gikk Erik og Nini Marie fra borde. I dag setter vi kursen for Falmouth, en seilas på 1200 Nm. Værmeldingen er lovende og vi vil være fremme til mannskapsbytte 21. Juli.
Til alle: Azorene er et sted vel vært å besøke. I går dro vi alle unntatt skipperen på rundtur på øya i leid bil. Vi var innom et nytt vulkanmuseum og reiste opp i høyden til kraterkanten. Imponerende!
Skipper Svenning mekket på sin kjære Anne Mari hele dagen og nå er vi godt forberedt på overfarten. Selvfølgelig har vi vært innom Peters sportsbar.
Mvh
Knut og gutta
På mandag dro vi til Horta og i dag, onsdag gikk Erik og Nini Marie fra borde. I dag setter vi kursen for Falmouth, en seilas på 1200 Nm. Værmeldingen er lovende og vi vil være fremme til mannskapsbytte 21. Juli.
Til alle: Azorene er et sted vel vært å besøke. I går dro vi alle unntatt skipperen på rundtur på øya i leid bil. Vi var innom et nytt vulkanmuseum og reiste opp i høyden til kraterkanten. Imponerende!
Skipper Svenning mekket på sin kjære Anne Mari hele dagen og nå er vi godt forberedt på overfarten. Selvfølgelig har vi vært innom Peters sportsbar.
Mvh
Knut og gutta
mandag 9. juli 2012
søndag 8. juli 2012
SAO MIGUEL - ASORENE
Onsdag morgen, 4. juli, kl 06.15 før frokost motret vi ut fra den koselige lille havnen Vila do Porto og vendte snuten mot nord i retning av Sao Miguel. Noe varierende vind. Med 10- 15 knop vind satte vi på motor, med nærmere 20 , seilte vi. Tor var igjen god å ha. Lett overskyet vær. Kl 16.00 ankom vi havnen i Ponta Delgada, en ny , stor og moderne marina. Vaskeri, og toaletter i land, men bare kaldt vann i dusjen! Det er lagt opp for turisme med mange restauranter og cafeer i land, båter som tilbyr hvalsafari og undervannssafari med gjennomsiktig båtbunn.
Sao Miguel er den største av de ni øyene som utgjør Asorene, vel 6,5 x 1,6 mil, med Ponta Delgada som det administrative senter. Torsdag leiet vi bil og bestemte oss for å utforske den vestlige delen av øya. Hele øya er vulkansk. Vi fulgte veien langs kysten og opp i fjellene med utkikk over to vann som lå i et krater, et blått ( Lagoa Azul) og et grønt (Lagoa Verde). Inntok lunsj i Sete Cidades.Jeg greide å få med meg gutta inn i en vakker gammel kirke med en alle med gedigne trær. Veiene er smale, bratte og svingete, men så vakre! I veikanten hele veien er det plantet blå hortensia og andre blomster. Selv mellom åkerlappene utgjør hortensiabusker grensen. Fra Ribeira Grande i nord kjørte vi opp i fjellene med mange utkiksposter. Tok en bratt sti ned til Lagoa da Fogo hvor undertegned badet, herlig!
Måltidene ombord er et kapittel for seg. Frokost med ord for dagen, lekre lunsjer, sundowner og avanserte middager med sauser av fløte og stadig flere hvitløksfed. Vin med en viss moderasjon, sjeldent mer enn en flaske per person. Vi lever godt ombord!
I dag er det lørdag med storrengjøring, mekking og mannskapsbytte. Erik har mekket i hullet akterut. Petter er gått fra borde.
Nini med sufflering av Svenning, Erik og Eivind.
Sao Miguel er den største av de ni øyene som utgjør Asorene, vel 6,5 x 1,6 mil, med Ponta Delgada som det administrative senter. Torsdag leiet vi bil og bestemte oss for å utforske den vestlige delen av øya. Hele øya er vulkansk. Vi fulgte veien langs kysten og opp i fjellene med utkikk over to vann som lå i et krater, et blått ( Lagoa Azul) og et grønt (Lagoa Verde). Inntok lunsj i Sete Cidades.Jeg greide å få med meg gutta inn i en vakker gammel kirke med en alle med gedigne trær. Veiene er smale, bratte og svingete, men så vakre! I veikanten hele veien er det plantet blå hortensia og andre blomster. Selv mellom åkerlappene utgjør hortensiabusker grensen. Fra Ribeira Grande i nord kjørte vi opp i fjellene med mange utkiksposter. Tok en bratt sti ned til Lagoa da Fogo hvor undertegned badet, herlig!
Måltidene ombord er et kapittel for seg. Frokost med ord for dagen, lekre lunsjer, sundowner og avanserte middager med sauser av fløte og stadig flere hvitløksfed. Vin med en viss moderasjon, sjeldent mer enn en flaske per person. Vi lever godt ombord!
I dag er det lørdag med storrengjøring, mekking og mannskapsbytte. Erik har mekket i hullet akterut. Petter er gått fra borde.
Nini med sufflering av Svenning, Erik og Eivind.
tirsdag 3. juli 2012
SANTA MARIA - ASORENE
Ankom søndag etter seks døgn og seks timer i sjøen fra Las Palmas. Sta. Maria ligger lengst sydøst i Asorene og er en liten øy ca. 3 mil i diameter.
Noen av oss hadde vel før starten sett på denne etappen som en fløyelsetappe med slør i passaten hele veien over. Slik ble det ikke. De to første dagene hadde vi opp til liten kuling rett i nesen og med gammel sjø den ene veien og ny sjø på tvers av den ble det mildt sagt noe skranglete føre. 3/5-deler av mannskapet klarte dette bra, mens undertegnede og en til hadde to mindre gode dager med noe ofring til Neptun.
Men så kom godvær og flott vind. Jevnt 20-25 knop med stikk i skjøtet for styrbords halser. De få gangene det ble nødvendig med motring pga. lite vind var bare praktisk. Høydepunktet kom på fredag morgen da vinden falt helt og vi badet midtveis med 4000 m under kjølen i 24 graders vann! Helt utrolig!
Nattevaktene ble flotte med Tor (vindroret) som rormann, stjernehimmel og 7 knop jevnt. Da kom fløyelsfølelsen tilbake. Det å måtte tørne ut på natten etter kun få timers søvn viste seg å være uventet enkelt.
Selv med en relativt kort etappe og med mannskap som i utgangspunktet kjente lite til hverandre, har vi blitt en godt sammensveiset gjeng. Gode måltider på skrå og sundownere i varm sol har fyrt opp under dette.
Det ble Erik som kunne varsle om land forut. Sta. Maria steg opp med sine bratte, grønne klipper. Vi fant en meget lun og god havn i Vila do Porto. Marinaen er moderne og god og har alt vi trenger. Lengste døgnstrekk ble på 163 nm, noe som må sies å være akseptabelt.
Mandag leiet vi bil og bedrev sightseeing og fottur. Øya er som nevnt ikke stor. Veiene er tildels smale, bratte og meget svingete - ikke uten snev av vestlandsfølelse for en nordmann. Fra toppen av øya på Pico Alto (587 m) kunne vi beskue hele øya. Den østre delen er kupert og frodig med nåleskoger og beitemarker mens det i vest er helt flatt med dyrket mark. På fotturen på nordsiden av øya kom vi inn i et ørkenområde med helt rød sand, så øya har mye å by på.
I dag tirsdag er det diversedag m/avslapningsøvelser som lesing og soling. Onsdag drar vi videre til Ponta Delgada på øya Sao Miguel - en dagsoverfart på 50 nm. Da er vi fremme til mannskapsskifte på lørdag med god margin.
Petter med støtte av Nini, Eivind S, Erik og Svenning
Noen av oss hadde vel før starten sett på denne etappen som en fløyelsetappe med slør i passaten hele veien over. Slik ble det ikke. De to første dagene hadde vi opp til liten kuling rett i nesen og med gammel sjø den ene veien og ny sjø på tvers av den ble det mildt sagt noe skranglete føre. 3/5-deler av mannskapet klarte dette bra, mens undertegnede og en til hadde to mindre gode dager med noe ofring til Neptun.
Men så kom godvær og flott vind. Jevnt 20-25 knop med stikk i skjøtet for styrbords halser. De få gangene det ble nødvendig med motring pga. lite vind var bare praktisk. Høydepunktet kom på fredag morgen da vinden falt helt og vi badet midtveis med 4000 m under kjølen i 24 graders vann! Helt utrolig!
Nattevaktene ble flotte med Tor (vindroret) som rormann, stjernehimmel og 7 knop jevnt. Da kom fløyelsfølelsen tilbake. Det å måtte tørne ut på natten etter kun få timers søvn viste seg å være uventet enkelt.
Selv med en relativt kort etappe og med mannskap som i utgangspunktet kjente lite til hverandre, har vi blitt en godt sammensveiset gjeng. Gode måltider på skrå og sundownere i varm sol har fyrt opp under dette.
Det ble Erik som kunne varsle om land forut. Sta. Maria steg opp med sine bratte, grønne klipper. Vi fant en meget lun og god havn i Vila do Porto. Marinaen er moderne og god og har alt vi trenger. Lengste døgnstrekk ble på 163 nm, noe som må sies å være akseptabelt.
Mandag leiet vi bil og bedrev sightseeing og fottur. Øya er som nevnt ikke stor. Veiene er tildels smale, bratte og meget svingete - ikke uten snev av vestlandsfølelse for en nordmann. Fra toppen av øya på Pico Alto (587 m) kunne vi beskue hele øya. Den østre delen er kupert og frodig med nåleskoger og beitemarker mens det i vest er helt flatt med dyrket mark. På fotturen på nordsiden av øya kom vi inn i et ørkenområde med helt rød sand, så øya har mye å by på.
I dag tirsdag er det diversedag m/avslapningsøvelser som lesing og soling. Onsdag drar vi videre til Ponta Delgada på øya Sao Miguel - en dagsoverfart på 50 nm. Da er vi fremme til mannskapsskifte på lørdag med god margin.
Petter med støtte av Nini, Eivind S, Erik og Svenning
Abonner på:
Innlegg (Atom)