Julecruiset med Ninoue og Johan Kahm og Bente startet litt som Fønixturen med en fin kveldsseilas til Pto. Harberton hvor vi kom inn godt efter kl. 2200. Da er det bare å minne om at det er lyst som i Norge om sommeren. Fra Harberton ble det pingvinsafari for mannskapet. Dette er en koloni som
slo seg til på en liten klippeøy for bare noen tiår siden. Flest av Magellantypen, men i år også et par kongepingviner for første gang.
Vi seilte så til Pto. Toro - fortsatt verdens sydligste samfunn med noen fiskefamilier, men flest militære. Vi handlet kongekrabber med en lokale fisker og denne gang hadde vi med sigaretter. Krabbene (centollon) var av en mindre type enn de centolla´ne vi fikk sist og uten pigger på bena.
Under en tur ble vi bedt inn til en fraskilt ung dame med tre små barn. Ganske enkelt og slitent interiør men hun var usedvanlig søt og varm og med en svær vedfyrt peisovn midt i rommet var det koselig der. Fikk smake på julebaksten og fikk gitt Firkloever til barna + noen pakker røyk til henne.
Det lå fire andre yachter i havnen, alle ekspedisjonsbåter av stål eller aluminium på over 50 fot. Vi hadde den minste masten, så det var godt at medreder er vel forvart på Bygdøy. Noen av båtene var det kjært gjensyn med, som den unge chilensk/tyske familien paa POLARWIND som vi traff allerde i Mar del Plata.
Alle er veldig behjelpelige med råd og dåd. En franskmann ved siden av ventet på vær til Antarktis og han hadde med seg kun to franske damer som ikke kjente hverandre og som hadde svart på internet og hoppet på. Han satte den ene til aå dykke for å klarere baugpropellen for kelp. Med Helly Hansen overlevelsedrakt som toerrdrakt kom hun ikke dypt!
Vi fikk høre at det var for mye vind til å gå iland på Kapp Horn, så da droppet vi rundingen og er nå tilbake til Pto. Williams. Det blåste opp til kuling imot på slutten og det var godt å kunne legge til på
gode gamle Micalvi som yachtklubben heter. Det var bare forskjellige flagg på båten på utsiden - Oesterrike, Tyskland, Australia, USA, Frankrike, Norge, Chile, Argentina. Og fullt og livlig i baren denne gang. Praten går bare paa seiling og ekstreme opplevelser.
En amerikaner i selvbygget 34 fots Colin Archer ble overrumplet av kraftig fallvind i en liten bukt i Magellanstredet. Sjøen hadde løftet seg som en mur, og han lå to døgn med motor i forover, men mistet likevel et anker og han hadde stygge sår i baugen efter kjettingen. Very maelou som
han sa på spansk-amerikansk og Johan var straks nysgjerrig på om det var et nytt slangord a plukke opp, men det var bare dårlig uttale av malo.
Ekstra oppmerksomhet fikk en kraftig og flott tysk dame Freya som har padlet alene og unsupported rundt Island, Australia, Sydoya paa New Zealand og naa var hun igang med Sydamerika rundt! Hennes 15 aar gamle soenn var hjemme i Nordtyskland.
Ellers nød vi pastoral idyll fra cockpiten med hester beitende på den andre bredden og kuer på den tredje. Plutselig kommer en hest svømmnde forbi oss og klyver i land til de andre hestene som alle springer bort i galopp. Da det ikke fulgte en rosa elefant våget viåa ta en drink til!
Nå ligger vi og venter på at vestakulingen skal løye litt. Det var uventet mye og skarp sjø i går da vi kom inn, men målet er å komme rundt Isla Gordon som deler Beagle-kanalen i to lenger vesterut. Der er også de flotteste breene som man ikke kan bli mett på.
God Jul oensker vi alle venner og de som følger oss paa bloggen.
Skipper Tore
Puerto Williams, Chile
lille julaften
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar