Det sydlige Atlanterhavs stabile sydostpassatvind blåser «Anne Mari» nordøstover i jakt på nok høyde til å stå opp Kapp Verde-øyene når nordostpassaten overtar på den andre siden av ekvator. Vi styrer for øyeblikket 045 grader, gjør 7 knop gjennom vannet med litt stikk i skjøtet, men ca en knops motstrøm sinker oss endel. Fart er viktigere enn høyde for øyeblikket, vi prøver å få til ekvatorkryssingen ved omtrent 28 grader vestlig lengde. Det blåser 7-10 sekundmeter fra en retning som svinger litt rundt øst, for det meste med en liten sydlig komponent. Det gir et skrått liv på styrbord halser, men med moderat sjø er det en behagelig seilas. Båten er ganske tett, og det er tørt nede. Litt klamt under dekk siden alle luker må være igjen, og frivaktene tilbringes på dekk. Men man skal vokte seg vel for å sutre over at det er for varmt! Da mister man vel passet og er dømt til et seil-liv i norsk fellesferievær.
Oppholdet på Fernando de Noronha var preget av Bentes bursdag torsdag, den ble behørig feiret med festmiddag på vår stamrestaurant (utrolig hvor fort ting blir tradisjon) med utsikt over havnen. Litt sightseeing fikk vi tid til fra en leid beach buggy som forserte de mest rufsete krøtterstier, Bente og Eivind hadde super utsikt med bakenden på ryggstøet og bena på baksetet. Rally-Ragnar navigerte med usikker hånd til både gamle fort og de lekreste strender. Vi hadde besøk av delfin-flokker og på en av jolleturene så vi også en havskilpadde. Endel mekking ble det også tid til, Tore fant et unikum av en lokal mekaniker som fikset sjøvannspumpen til motoren samt kurerte en stygg ulyd med å skifte alle drivremmer. Så nå har vi strøm nok (92% batterikapasitet i skrivende stund), kulde til kjøleskap og fryser (-13 akkurat nå) og ferskvann fra watermakeren (alle tanker fulle av svakt dieselsmakende vann).
Boksemat passende for middag er det vanskelig å oppdrive nå for tiden. Vi er derfor avhengig av å kunne fryse ned mat, og å holde den frossen. Ellers blir kosten ensidig... Så langt har dette gått veldig bra, og Bente tryller fram de lekreste retter. Den ene forbedringen vi er blitt enige om er å spise middag før det blir mørkt. Fire personer i cockpiten i stummende mørke med 20 graders krengning i litt rufsete sjø kan gjøre måltidet ganske interessant...
Etter 36 timer i sjøen er posisjonen 12. mai 2012 klokken 1200UT (GMT) S 1 grad 58 minutter, W 30 grader 23 minutter. Passering ekvator antas i morgen mens det er lyst. Kanksje kommer kong Neptun på besøk for å markere passeringen?
Alt vel ombord i det gode skip «Anne Mari» med kurs for Praia på Kapp Verde-øyene!
--
Ragnar W
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar