Nærmere forklaring nødvendig

Kjære blog,

I vår blog fra i forgårs kom vi i skade for å blande sammen to sykloner. Vi troddde den syklonen  som endret det vante værbildet sør for Kapp Verde og som ga oss stormkast opp til 50 knop og tropiske regnskyll, tunge som skyllebøtter, het Irene. Irene er imidlertid navnet på en hurricane som var under utvikling lenger vest med retning mot Bahamas.

"Vår" hurricane warning ( fra National Hurricane Center  i West Palm Beach) utsendt 24 august lød som følger:

"Showers and thunderstorms have bwecome more concentrated near an area of low pressure located a couple of hundred miles southwest of Cap Verde. Environmental conditions (bl.a  hav temperatur på over 28 grader) appear generally favourable for the development of a tropical depression during the next day or two. This system has a high percentage ..60%.. of becoming a tropical cyclone during the next 48 hours as it moves westward at 10 to 15 mph."

Det  skjedde og cyklonen ble offisielt benevnt Katja etter hva vi har fått høre, og erfare. Det vante værbildet sør for Cap Verde ble  helt forandret og vår værman Marc i Brussel, som sender  oss daglige meteorologiske meldinger og råd, prøvde etter beste evne å rettlede oss gjennom stormens utkant. Først trodde vi at vi måtte vente i 5 dager i Praia og dermed risikere forsinkelser samt fødselen av nye hurricanes, (som nettop har sine yngleplasser sørvest for Kapp Verde) mens så fant han et værvindu og vi brøt opp fra Praia på 8 timers varsel uten egentlig å ha fått utforsket den spennende øya Santiago.

De første 4 dagene for vi sørover  med oppvirvlede stormvinder fra Katja  ( i et belte som ellers heter stillebeltet (doldrums) og som vanligvis oppfører seg ihht navnet) til vi nådde 5 grader nord (termisk ekvator på fagspråket) der faren skulle være over og vi kunne dreie vest mot Recife i Brasil. Men Katja viste seg å være lunefull. Istedenfor å dreie vestover og så litt nordover (pga jordrotasjonen) som er det vanlige,.  ble hun liggende og tildels beveget seg sørover. Resultatet ble at den sørlige halvkules passatvinder som med frisk bris skulle bringe oss vestover  til Brasil var forskjøvet 5 grader sørover. Vi fikk derfor isteden 3 urolige døgn med motvind , rain squalls med opp til 40 knops vind og tung motgående sjø.

Endelig i går kveld kl. 22.25 UTC nådde vi den geografiske ekvator og kan puste ut. Nå seiler vi 220 grader med bidevind fra sør i 7 knops fart og når forhåpentligvis Isl. De Ferdinando De Noronha i morgen formiddag.

Men altså syklonen heter faktisk Katja. Håper den ikke når førstesidene men om den gjør det vet dere at AnneMari har fått merke dens kraft. Selv lurer jeg på om den har noe til felles med min datter Katja....

Hilsen Thorvald Boye