Diesel i vanntankene

Det nye mannskapet, Terje, Christian og Niels kom ombord i Mar del Plata fredag 16.

Anne Mari hadde da vært der noen dager for litt oppgradering etter den lange turen mot syd. Hele storseilets akterlik ble forsterket slik at det skal holde hjem, rullegenoaen sett over og rullestaget reparert. Profilen hadde brukket ved innfestningen nede. Det var kanskje årsaken til at fokkefallene var blitt skåret over i toppen. Vi monterte også et nytt nylonbeslag i toppen, og som tusenkunstner Steinar hadde laget. Nå ser det bra ut! Batteriene ble byttet igjen, sist var i Salvador. Der var de seks batteriene koplet feil, slik at de allarede nå var skadet. Ny bryter til ankerwinchen ble byttet. Den gamle hadde fått vannskade og satte oss faktisk i en ubehagelig situasjon i Poerto Deseado, da ankret raskt skulle opp i storm. Dengang ble vi reddet av Nilses snarrådighet. Vi klarte ikke å få Anne Mari slippsatt for bunnsmøring, men fant i stedet en dykker som vasket bunn og skiftet annoder.

Det provianteres og ordnes og 18. setter vi kurs mot Punta del Este. Det skal være et flott sted og vårt siste mannskap Henriette venter på oss der. Vi gikk ut i 25 knops vind midt imot, og vi motorseilte i krapp motsjø. Neste dag dreide vinden østlig og vi kom frem rett etter midnatt i et forferdelig lyn, torden og regn.

Stedet var flott og menneskene hyggelige. Vi fikk et ekstra opphold for en dag, ikke fordi vi likte oss der, men fordi det skjedde som ikke skal skje: det ble fylt diesel på vanntankene! Snakk om uflaks og å lage mye arbeid for seg selv. Tankene er nå vasket gullende rene, men det smaker fortsatt litt diesel av vannet. Det fortar seg nok med bruk.

Torsdag 22. la vi diesel vasking bak oss og satte kurs for Florianopolis i Brasil. Det er knappe 600 nm dit, så vi har prøvd a finne et fornuftig værvindu - denne gangen uten hjelp fra Fritz.. Det begynte friskere enn beregnet: 40 knop i kastene og grov sjø på tvers. Vi revet storseilet helt ned, og godt var det for stormkastene fortsatte hele natten. Genoaen er det alltid lett å rulle inn. Natten var pip  mørk med lyn, torden og skikkelige regnbyger. Det ble vanskelig å håndstyre. "Tor" var ikke helt klar og autopiloten kom med stygge lyder, så den måtte kuttes. Atter håndstyring, og hele mannskapet ble satt på en strevsom men nyttig prøve.

Vi ønsket morgenlyset velkommen. vinden løyet og bygene ga seg. Nå er det atter natt med 20 knop aktenom tvers og lite sjø. Jeg sitter ved kartbordet og skriver mens Tor styrer med åtte knops fart under  en nydelig stjernehimmel. Niels har byttet motoren til autopiloten så den virker også. Perfekte forhold, og for en kontrast til gårsdagen. Det er vel også dette det handler om. Og om to dagers tid skal vi være i Florianopolis - til nye eventyr.