Brasil på langs

Ragnar, Ingebjørg, Arne, Ole og Per mønstret på i Rio 7.4.Der møtte vi forrige mannskap som strålte av begeistring over den turen de hadde hatt. De sa at vi hadde mye å glede oss til, og ønsket oss all mulig lykke på ferden. Svenning ble fremhevet som en bunnsolid og trygg skipper, samtidig som han alltid greier å lage god stemning ombord.

Vi tilbragte to dager i Rio med planlegging, innkjøp, bunkring, etablering av laget, formaliteter i forhold til myndighetene etc. Vi gjennomgikk båten, sikkerhetsutstyr og spilleregler ombord. Svenning har nå fått et mannskap hvor ingen er drevne seilere, men alle er høyt motiverte. I Rio rakk vi også å gjøre enkelte turistfremstøt mot byen, for eksempel Jesus-statuen, gondolheisen og Copacabana.

Hva slags tur er egentlig «Anne Mari til Antarktis»? Det er i hvert fall langt mer enn en seiltur. Det er et enormt prosjekt.Det må ha krevet flere årsverk i forberedelser.Er det nå mer enn 60 personer som er med i prosjektet? Det er også et ytterst komplisert prosjekt, Alt må klaffe. Hvis ikke, kan konsekvensene bli mye støtte enn i vanlige prosjekter. Det er  godt at Svenning, sammen med Tore, både elsker prosjekter, og er profesjonell prosjektleder fra sitt tidligere liv.

Det finnes også små prosjekter. Å komme seg ut av køya er vanligvis et lite prosjekt. Men det kan være vanskelig nok når skuta gynger kraftig og du ikke husker hvilken køye du la deg i i den beksvarte natten, og det i tillegg ligger en rett under deg som du helst ikke vil ramle over. Å gå på toilettet må kalles et mellomstort prosjekt.Rent fysisk kan der være utfordrende i et så lite rom.Og så gjelder det å huske hvilke kraner som skal åpnes og lukkes og i hvilken rekkefølge. De fleste ha fått mange blå og gule merker og småskader her og der.

Et betydelig større prosjekt er klarering av papirer, tillatelser og formaliteter. I overgangen mellom land møter vi et stort byråkrati. Dette gjelder også mellom de ulike provinsene innenfor Brasil. I Rio brukte stakkars Svenning mange timer. Han måtte innom fire ulike kontorer i byen, hvorav ett var nedlagt og to flyttet.  Da trenger man både pågåenhet, tålmodighet og sjarm.

«Anne Marie» er en stor seilbåt. Men det er likevel liten plass til seks personer. Det krever en viss ryddighet, orden og rutiner. Det ligner litt på militæret, men forskjellen er at reglene er lette å forstå og akseptere, fordi de har en opplagt begrunnelse. Og vi har ingen sersjant-type. Når vi seiler dag og natt, og går vakter, må man sove så mye man kan mellom vaktene. Derfor er det sjelden at alle møtes samtidig. Men to møter er obligatoriske. Vi møtes til middag. Og vi møtes til "sundowner". Når sola går ned, ofte i havet, er det høytid. Solnedgangen kan være ubeskrivelig vakker. Da tar vi en drink. En stiv drink hvis vi er i land, en alkoholfri hvis vi seiler.Sola er som en lysbryter. Plutselig er det mørkt.

Nattevaktene er både spennende og hyggelige. To mann på vakt. Fire timer på og seks timer av. Når man står der i svarte natta, med stjernene over og frådende hav under, blir man liten. Men vi har mye instrumenter å seile etter, og vi vekker skipperen hver gang det skjer noe eller vi lurer på noe (han har køye rett under cockpiten). Så vi føler oss trygge, og kan filosofere sammen om livet, kjærligheten og havet.

Grytidlig tirsdag 10.4. forlater vi Rio i soloppgang, med bankende hjerter, store forventninger og et vakkert skue. Dagene starter alltid tidlig. Nøyaktig klokken 0600 hører vi en stille rasling fra byssa. Det er kapteinen som lager kaffe.Vi forstår at dagen skal begynne, kommer oss raskt ut av køyene og samles i cockpiten.Der venter kaffe og en blid kaptein.

Etter en stund begynner første post på dagsprogrammet. Det er "ord for dagen". Innledningen til ord for dagen går på omgang. Det skal være et innspill til noe som innlederen er opptatt av og vil dele, og som kan gi grunnlag for refleksjon og en god samtale. Første morgenen starter Svenning. Hans tema var Shacleton som leder. Et spennende og relevant tema. Vi kom selvsagt inn på ledelse og lederstil ombord; kapteinens forventninger til sitt mannskap og våre forventninger til Svenning som kaptein. Ord for dagen er en viktig måte å sveise mannskapet sammen på. Samtalene kan bli svært personlige, gode og viktige. Ord for dagen er også en markering av at dette ikke bare er et seiler-prosjekt, men også et sosialt prosjekt. Faktisk et sosialt eksperiment.

Også på de fleste andre områder slår Svenning av tonen. Dette er i stor grad preget av hans lederstil; Gi et signal, ikke en ordre. Mannskapet tar poengene. Ting kan diskuteres, men det er som regel ikke nødvendig. Vi vet at  det Svenning sier er gjennomtenkt. Under seiling kan skipperen gi ordre. Det er vi glade for.

Per