Vi ankom Ihlabela i bekende mørke, men takket være vå utmerekte skipper Svenning, gikk det helt uten problemer til tross for en armada av tankbåter og andre skip som lå ankret opp før sundet mellom Ihlabela og fastlandet. Yachtklubben på Ihlabela har lagt ut et stort antall bøyer for besøkende, og i mørket ble vi loset til en passende bøyeplass av vakten på yatchklubben.
Neste dag flyttet vi båten inn til bryggen, og dermed full ltilgang til yachtklubbens faciliteter som inkluderte både dusjer, basseng, restaurant og bar, men ifølge Svenning til turens hittil dyreste havneavgift. Dagen gikk med til en kombinasjon av mekking på båten og orientering mht. hva Ihlabela kunne by på. Bl.a.takket være Fabritio, som Svenning hadde truffet på Fernando de Noronha på veien ned til Antarktis, fikk vi tak i folk som hjalp oss med å reparere rullegenoaen og kjøl og frys, til Svennings store lettelse. Dagen etter kunne dermed alle fem dra på anbefalt sightseeing, dvs. en times tur med jeep på tvers av øya til en fantastisk strand. Turen frem og tilbake var riktignok så røff at vi skulle hatt sjøsykeplasteret scopoderm på plass også på den turen. Stranden var fantastisk og et yndet sted for surfing, men intet paradis uten slanger, denne gangen i form av sandfluer som angrep alle fem til tross for at vi hadde pøst på med dertil egnet forebyggende krem. Dagen ble avsluttet med et bedre og veldig hyggelig måltid på yachtklubben....Vi hadde jo flere grunner til å feire både en fungerende rulle genoa, at vi hadde kommet helskinnet tilbake fra jeepturen og ikke minst at vi hadde tilbakelagt 1000 nm sammen - nesten like langt som hele norskekysten......
Tidlig neste morgen satte vi kursen til en av de mange øyene i "Mata Atlantica" _ Atlanterhavnsregnskogen _ et fantastisk arkipelago med grønnkledde øyer, de fleste med de flotteste og reneste sandstrender. Kombinert med 24 gr. i vannet og tidvis skyfri himmel har vi enn så lenge helt glemt hvor flott det norske påskefjellet kan være.
Henriette
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar