På denne halvøy med runde, grønne åser og lune sandstrandsviker ventet hun på oss. På stranden. Like ung, innbydende og vakker. Vi kom om natten, og hun ventet, tålmodig. Men den neste dag fikk hun sin belønning - oss - og inviterte til lunch på sin egen kafè, bak hennes egen rygg. Brigitte fant dette paradisiske sted på¨60-tallet og åpnet det for verden. Og hun har altså fått sin egen skulptur på stranden. Intenst fotografert med langt fler enn oss på fanget.
Her er det mange strender i lune viker under grønne runde åser. Og vi nøt to intense dager her før vi ble enige om å forlate dette deilige stedet ett døgn tidligere planlagt, for å flykte fra dårlig vær. Er vi seilere eller ikke? At vi flyktet INN i dårlig vær er en annen sak. Så lenge vi har tillit til at tilfeldighetene er våre venner, kan alle beslutninger åpne nye spennende dører. Så også her: stedet vi aldri skulle vært - Vittoria!
Ragnar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar